Gud i jødedommen – JHVH, navnene og pakten

Jødedommen er en monoteistisk religion: Det finnes bare én Gud, og troen på ham er det sentrale prinsippet felles for alle troende jøder, uansett om de er ortodokse, konservative eller reformerte. Gud har ifølge jødisk tro skapt og opprettholder universet, og kan gripe inn i historien for å straffe og belønne. Jødedommen er den eldste av de tre abrahamittiske religionene – jødedom, kristendom og islam – som alle er monoteistiske.

Hva heter Gud i jødedommen?

I den hebraiske bibelen, Tanakh, omtales Gud oftest under navnene Elohim og JHVH. JHVH er de fire hebraiske konsonantene yod-heh-vav-heh, ofte kalt tetragrammet – «de fire bokstavene». Den opprinnelige uttalen er i dag ukjent, fordi navnet ikke uttales i jødisk tradisjon.

I jødisk tradisjon knyttes navnet til Guds svar til Moses i 2. Mosebok 3,14: «Ehyeh asher ehyeh» – «Jeg er den jeg er». Den nøyaktige betydningen av det hebraiske uttrykket er omstridt blant oversettere og forskere, og en utbredt from tolkning er at navnet viser at Gud er den som er – evig og uforanderlig.

Hvorfor sier ikke jøder navnet JHVH høyt?

Navnet JHVH ble bare uttalt av ypperstepresten i tempelet i Jerusalem på forsoningsdagen, jom kippur. Da tempelet ble ødelagt i år 70 evt., gikk uttalen i glemmeboken. Formen «Jahve» er en mulig rekonstruksjon av uttalen og brukes aldri innenfor jødisk tradisjon.

I stedet leser jøder ordet Adonai («min/vår Herre») der JHVH står i den hebraiske teksten. I vanlig tale omtaler ortodokse jøder Gud som HaShem – «Navnet». Å unnlate å uttale Guds navn er et uttrykk for navnets hellighet.

Hva er Shema Israel?

Shema Israel er jødedommens sentrale bekjennelse til den ene Gud: «Hør Israel! Herren er vår Gud, Herren er én» (5. Mosebok 6,4). Jødedommen har ingen egentlig trosbekjennelse alle må bekjenne seg til, men Shema ble utviklet av rabbinerne til en kjerne i det daglige bønneritualet, sammen med bønnen Amida.

Middelalderens rabbiner Maimonides formulerte også «13 trosbekjennelser», som gir uttrykk for at det bare finnes én Gud. Men det er monoteismen som er felleskjernen – ikke en fast dogmatisk bekjennelse slik som i kristendommen, der trosbekjennelsen har en sentral plass i gudstjenesten.

Hvordan er Gud i jødedommen – egenskaper og bildeforbud?

I jødisk tro er Gud hellig, evig, allmektig og allvitende, barmhjertig og rettferdig. Gud er uten form og kan ikke avbildes, men er samtidig personlig – man tiltaler Gud som «du». Dette skiller jødedommen fra religioner med gudsavbildninger. I synagogen står Tora-rullen selv i sentrum.

Jødedommens Gud er ikke identisk med den kristne treenige Gud: Personer som tror på en treenig Gud, regnes ikke som jøder. Jødisk tro avviser altså treenighetslæren, og anser ikke Jesus som Gud. Forholdet til Gud leves i jødisk tradisjon ut gjennom å følge Guds bud, mitzvot, i hverdagen.

Hva er pakten med Abraham?

Ifølge jødisk tradisjon var Abraham den første monoteisten: Han forkastet alle de gamle gudene og inngikk en pakt med én guddom. Gud lovte Abraham etterkommere og et land, og pakten gjelder Abrahams etterkommere. Jødisk tradisjon daterer dette til tidlig i andre årtusen fvt., men Abrahams historiske eksistens er omstridt blant forskere.

Omskjæringen av gutter er paktens synlige tegn, og den utføres fortsatt som en del av den jødiske livssyklusen, åtte dager etter fødsel. Pakten forstås ikke som at jøder er bedre enn andre folk, men som et spesielt løfte om liv i landet Gud ga dem – et løfte som også stiller dem under lovens krav.

Hva skjedde ved Sinai – pakten med Moses?

Pakten fornyes ifølge jødisk tro ved Sinaifjellet, der Moses mottar loven (2. Mosebok 19 ff.). Jødedommen regnes som en åpenbaringsreligion: Ifølge jødisk tradisjon ble lovene i Mosebøkene åpenbart for Moses på Sinai og nedskrevet av Moses selv. Pakten innebærer både forpliktelser (mitzvot) og rettigheter, og anses av mange jøder som gyldig helt frem til i dag.

Mitzvot er Guds bud og påbud – antallet regnes tradisjonelt til 613. De ti viktigste av dem er kjent som de ti bud, som jødedommen og kristendommen deler, men nummererer litt ulikt. Sentrale bud i jødisk hverdag er blant annet sabbatsfreden og matreglene, kosher.

Hva betyr «Guds utvalgte folk»?

Uttrykket om jødene som et utvalgt folk handler om pakten, ikke om overlegenhet. Pakten forstås som et spesielt løfte fra Gud – med tilhørende forpliktelser. Å være utvalgt betyr i jødisk selvforståelse å være valgt til å bære et ansvar: å følge loven og leve etter Guds bud.

Hvordan feires og leves troen på Gud i Norge?

De fleste norske bibeloversettelser gjengir JHVH som «Herren», slik jødisk tradisjon også leser navnet som Adonai. Det største jødiske trossamfunnet i Norge er Det Mosaiske Trossamfunn, og sentrale deler av gudstjenesten er nettopp Shema og Amida-bønnene. I KRLE-faget i skolen er jødedommens monoteisme og pakten sentralt stoff, og elevene møter begrepene JHVH, Adonai og Shema.

Etter tempelkultens opphør i år 70 evt. ble bønn og studium av Tora og Talmud sentralt i jødisk liv. Dermed flyttet gudstjenesten fra tempelets offerkult til synagogen og hjemmet – der sabbaten og høytidene som pesach holdes i hevd til i dag.