Retninger i jødedommen – ortodoks, konservativ og reform

Jødedommen er ikke én enhetlig religion, men en familie av retninger med ulik tolkning av hva det vil si å leve jødisk. De tre viktigste er ortodoks, konservativ og reformjødedom, og i tillegg finnes det mange jøder som ikke praktiserer religionen i det hele tatt, men som likevel regner seg som fullverdige medlemmer av det jødiske folket.

Skillelinjene oppsto først på 1800-tallet. Før den jødiske opplysningstiden (haskala) fantes det ingen formelle «retninger» – alle fulgte den tradisjonelle rabbinske jødedommen, som fikk sin form etter at tempelet i Jerusalem ble ødelagt i år 70 evt. Ordet «ortodoks» ble først brukt i Vest- og Sentral-Europa på 1800-tallet, om jøder som sto imot de nye, opplysningspåvirkede strømningene.

Hva vil det si å være ortodoks jøde?

Felles for alle ortodokse retninger er overbevisningen om at både den skriftlige og den muntlige Toraen er av guddommelig opprinnelse, og at jøder er forpliktet til å overholde religiøs lov, halakha, slik den er forklart i rabbinsk litteratur og ordnet i lovboken Shulhan Arukh. Les mer om skriftene i artikkelen om Tora og Talmud.

Ortodoks jødedom omfatter likevel mange ulike grupper, fra moderne ortodokse som deltar fullt ut i storsamfunnet, til strengt praktiserende haredim. Det er altså ikke én retning, men et spekter.

Moderne ortodoksi (ny-ortodoksi)

Ny-ortodoksien ble utviklet i Tyskland på 1800-tallet som svar på at jøder fikk borgerlige rettigheter og kunne delta i storsamfunnet. Moderne ortodokse jøder kan arbeide i alle yrker og leve et moderne liv, så lenge det ikke strider direkte mot jødisk religiøs praksis. De holder sabbat og kosher, og mange menn bærer kipa.

I Norge er moderne ortodoksi den dominerende formen for organisert jødedom, mens situasjonen i Europa ellers varierer.

Haredim – de «ultraortodokse»

Ordet haredi kommer av et hebraisk ord for «å frykte» eller «å skjelve». En utbredt tolkning er at betegnelsen viser til de som frykter eller skjelver for Gud, og den brukes om strengt religiøse jøder som studerer de hellige skriftene og etterlever de religiøse reglene i fullt monn. I mediene kalles de ofte «ultraortodokse». Tre hovedgrupper er hasider, litauere og sefarder.

Haredim omfatter flere tradisjoner med ulik klesdrakt og skikker. Det som i mediene omtales som «ortodokse krøller», er sidekrøllene (peyes) som mange haredim og hasidiske menn bærer – men ikke alle ortodokse jøder gjør det. Klærne og håret varierer mellom gruppene.

Hasidim og mitnagdim

Hasidismen er en mystisk vekkelsesbevegelse som oppsto i Øst-Europa på midten av 1700-tallet. Hasidiske grupper ledes av karismatiske åndelige ledere kalt rebbe eller admor, som veileder sine tilhengere i alle livets spørsmål. Bevegelsen består av flere «dynastier» med hver sin rebbe.

Talmud-lærde rabbinere som var imot hasidismen, ble kalt mitnagdim – «motstandere». Motsetningen mellom hasidiske og mitnagdiske samfunn finnes fortsatt, selv om begge i dag regnes som ortodokse.

Hva er konservativ jødedom?

Konservativ jødedom oppsto i Tyskland på midten av 1800-tallet som en mellomposisjon – ikke som en tilbakevending til tradisjonen, men som en motvekt til den mer radikale reformjødedommen. Retningen ble videreutviklet i USA, der den lenge var stor.

Konservative menigheter legger vekt på Tora-studier, kosher, helligdager og synagogeritualer, men med tilpasninger til moderne liv. Menighetene velger selv sin rabbiner og har stor frihet i hvilke ritualer som praktiseres. Retningen vektlegger også den moderne staten Israel, hebraisk som jødedommens språk og fellesskapet mellom jøder over hele verden.

Hva er reformjødedom?

Reformjødedommen oppsto i Tyskland tidlig på 1800-tallet og ble videreutviklet i USA, der den i dag regnes som den største retningen. Reformjøder anser ikke Toraen eller Tanakh som ufeilbarlige åpenbaringstekster, og Talmud er ikke bindende for den enkelte. Hver person velger selv hvilke rituelle forpliktelser som skal følges.

Innen reform- og liberaljødedom er det full likestilling mellom kjønnene, og lesbiske, homofile, bifile og transpersoner kan ordineres til rabbinere. Sosial rettferdighet som omfatter alle mennesker, er et av retningens viktigste prinsipper. Reformjødiske menigheter finnes i flere europeiske land, blant annet Sverige og Danmark.

Ortodoks, konservativ og reform – forskjellene i oversikt

Kvem regnes som jøde – og hva er en sekulær jøde?

Tradisjonelt regnes en person som jøde hvis moren er jødisk. Men det er ingen automatisk sammenheng mellom det å være troende og det å føle tilhørighet til det jødiske fellesskapet. En jøde som ikke tror og ikke følger religiøs praksis, kalles gjerne sekulær jøde – og kan likevel være stolt av og aktiv i sin jødiske identitet.

Jødedommen er dermed både religion, folk og kultur. Noen sekulære jøder avviser at Gud eksisterer, men feirer likevel høytider som pesach og hanukka som kulturuttrykk. Kriteriene for hvem som regnes som jøde varierer dessuten mellom retningene – tradisjonell jødedom følger morslinjen, mens reformjødedommen har mer åpne definisjoner.

Hvordan er det i Norge – Det Mosaiske Trossamfund?

Det Mosaiske Trossamfund i Norge er av tradisjonelle og praktiske grunner en ortodoks menighet. Det betyr ikke at alle medlemmene praktiserer ortodoks jødedom hjemme – de møtes i en ortodoks ramme i synagogen. Kildene bekrefter ingen reformjødisk menighet i Norge.

Rabbinsk jødedom ble av historiske og realpolitiske grunner valgt som Israels offisielle form for jødedom, og Israel er blitt et nytt sentrum for studiet og utviklingen av ortodoks jødedom. Vil du lese mer om jødenes historie i Norge, finner du den i artikkelen om jødene i Norge, og om folkemordet som formet europeisk jødedom i artikkelen om holocaust.