Synagogen – jødisk gudshus og hva som skjer der

En synagoge er jødenes bønne- og forsamlingshus – stedet der menigheten møtes til bønn, lesning fra Toraen, studier og felles gudstjenester. Ordet kommer fra gresk og betyr «forsamling». I prinsippet kan ethvert lokale fungere som synagoge, så lenge de rituelle gjenstandene er til stede; det trengs ikke en egen bygning.

Etter at Tempelet i Jerusalem ble brent av romerne i år 70 e.Kr., erstattet bønn og studier i synagogen og ritualene i hjemmet tempelkulten. Derfor er ikke synagogen jødenes «kirke»: hovedvekten av jødedommens ritualer er knyttet til hjemmet, og synagogen er først og fremst stedet for felles bønn og læring. Nøyaktig når synagogegudstjenestene ble vanlige, er ikke kjent.

Hva finnes inne i en synagoge?

Synagogen og de som ber, skal alltid være vendt mot Jerusalem. På veggen som vender mot byen står det hellige skapet, aron ha-kodesh, der torarullene oppbevares. Torarullen er en håndskrevet pergamentrull med de fem mosebøkene – jødedommens helligste skrifter, som du kan lese mer om i oversikten over Tora og Talmud. Over skapet brenner det evige lyset, ner tamid, til minne om lysene som brant i Tempelet.

I askenasiske synagoger står arken ofte opphøyd, slik at man går opp en liten trapp for å hente torarullen – en parallell til Moses som steg opp på Sinai-fjellet for å motta de ti bud. Foran arken står bima, en opphøyd plattform der lesingen fra Toraen foregår. Den var opprinnelig plassert midt i rommet, slik den fortsatt er i mange sefardiske synagoger, men i askenasiske synagoger er den ofte flyttet frem mot toraskapet.

Hvem leder gudstjenesten – rabbineren eller kantoren?

En vanlig misforståelse er at rabbineren er en slags prest med sentral rituell rolle. I jødedommen kan menighetens menn selv utføre hele gudstjenesten. Rabbineren er først og fremst en religiøs veileder og lærer, og han holder gjerne preken. I større synagoger ledes de viktigste bønnene av en kantor (hazzan), en forsanger som synger bønnene etter faste melodier.

For å holde en ortodoks gudstjeneste må det være ti voksne menn over 13 år til stede – en minyan. Uten minyan kan enkelte deler av gudstjenesten, som kaddish-bønnen, ikke leses.

Hvordan foregår en shabbat-gudstjeneste?

De viktigste gudstjenestene holdes på sabbaten, som varer fra solnedgang fredag til lørdag kveld. En typisk lørdag morgen foregår omtrent slik:

1. Morgenbønner synges, ledet av kantor eller en mann fra menigheten.
2. Arken åpnes, og torarullen bæres høytidelig frem til bima.
3. Det leses et avsnitt fra ukens toraporsjon, etter en fast leseplan som dekker hele Toraen i løpet av det jødiske året.
4. Rabbineren holder preken, ofte knyttet til torateksten eller aktuelle hendelser.
5. Høytidene i det jødiske året, som rosj hasjana, jom kippur og pesach, har egne gudstjenester med særlig tekstlesning og melodier.

Etter gudstjenesten er det ofte felles måltid eller sosialt samvær. Utenfor Israel fungerer synagogen ofte også som sosialt møtested med festlokaler, kurs og ungdomsaktiviteter – i Israel er den mer rent et sted for bønn og studier.

Hvordan varierer synagogene mellom retningene?

Det finnes store forskjeller mellom jødiske retninger i hvordan synagogen brukes og utformes. I ortodokse askenasiske menigheter kalles synagogen ofte «schul» – jiddisk for «skole» – mens reformjødiske menigheter kaller sine synagoger «tempel». Les mer om retningene i gjennomgangen av ortodoks, konservativ og reform jødedom.

Hvilke synagoger finnes i Norge?

Norge har to hovedsynagoger, eid av de to eldste jødiske menighetene i landet. Historien bak dem henger tett sammen med jødenes historie i Norge.

Det jødiske samfunnet i Trondheim ble stiftet i 1905. I 1923 kjøpte menigheten den gamle endestasjonen til Trondheim–Størenbanen, og synagogen ble innviet i 1925. I dag er bygningen et kulturelt og sosialt samlingspunkt, med museum og bibliotek.

Under andre verdenskrig ble synagogene i Oslo stengt av Quisling-regimet, og synagogen i Calmeyers gate brukt som lagerlokale. Synagogen i Trondheim ble vandalisert av tyskerne. Etter krigen var det lenge vanskelig å samle en minyan på hverdager, og begge menighetene manglet rabbiner. Etter hvert fikk menighetene igjen fast rabbiner, noe som ble viktig for det videre jødiske livet i Norge. Bakgrunnen for krigsårene og ødeleggelsene finner du i gjennomgangen av holocaust.

Kan hvem som helst besøke en synagoge?

Ja, men avtale på forhånd er vanlig. Besøkende forventes å vise respekt for skikkene: menn dekker hodet med kippa inne i rommet, og på shabbat og høytider er det ikke lov å bruke mobiltelefon eller ta bilder. I ortodokse synagoger sitter kvinner og menn adskilt. Reglene kan variere fra menighet til menighet, så kontakt trossamfunnet før besøket.

I KRLE-faget i skolen er synagogen et eksempel på hellige rom, på linje med kirken og moskéen.