Jødiske symboler – davidsstjernen, menoraen og flere

Jødedommen har flere kjennetegn som brukes på synagoger, i hjemmet og på klærne. Noen av dem er urgamle, mens davidsstjernen først ble et tydelig jødisk symbol på 1800-tallet. Her er de viktigste symbolene og hva de betyr.

Hva er davidsstjernen, og hvorfor er den jødedommens symbol?

Davidsstjernen (hebraisk Magen David, «Davids skjold») er et heksagram satt sammen av to likebeinte trekanter. Forskere antar at jøder begynte å bruke figuren fra rundt år 300 e.Kr., men dette er et anslag, og figuren var lenge kjent i mange kulturer uten spesifikt jødisk innhold. Først fra 1800-tallet fikk den stadig mer bruk som symbol på jøder og jødisk tradisjon.

Davidsstjernen har ingen direkte hjemmel i Bibelen, og menoraen er egentlig et eldre religiøst symbol. Én utbredt from tolkning sier at de seks taggene står for skapelsesberetningens seks dager, og at seks tagger pluss midtpunktet utgjør syv – jødedommens hellige tall. Tolkningen er omstridt, og heksagrammets opprinnelige betydning er usikker.

Davidsstjernen inngår i staten Israels flagg, der stripene symboliserer bønneskjulet tallit. Under andre verdenskrig fikk symbolet en mørk historie: nazistene krevde at jøder bar en synlig gul davidsstjerne på klærne, med påbud fra 19. september 1941 i Tyskland og fra 7. juni 1942 i det okkuperte Frankrike. Mer om denne historien finner du i artikkelen om Holocaust.

Hva symboliserer den sjuarmede lysestaken?

Menoraen er den sjuarmede lysestaken som sto i tempelet i Jerusalem, der prestene holdt den brennende hver dag. Tempelet ble ødelagt i år 70, og menoraen gikk tapt. Siden har den blitt et av jødedommens viktigste symboler, blant annet fordi den minner om tempelet og Guds nærvær.

Etter templets fall ble den sjuarmede staken ansett som forbeholdt tempelet. Derfor brukes det oftest en åttearmet stake, en hanukkia, i hjem og synagoger. I synagogen brenner det også et evig lys foran det hellige skapet med torarullene, til minne om lysene som brant i tempelet.

Hva er forskjellen på menora og hanukkia?

Menoraen og hanukkiaen forveksles ofte. Forskjellen er antall armer: menoraen har syv armer og var forbeholdt tempelet, mens hanukkiaen har åtte armer pluss et niende tjenerlys.

Hanukkiaen brukes under hanukka, som feires til minne om at tempelet ble gjeninnviet i 164 fvt. etter skjending under Antiokhos 4. Epifanes. Ifølge tradisjonen skal en liten rest viet tempelolje ha brent i åtte dager – «oljeunderet». Under hanukka tennes hanukkiaen hver kveld ved solnedgang; første kveld plasseres lyset ytterst til høyre, og lysene tennes fra venstre mot høyre. Tradisjonelt skal hanukkiaen stå godt synlig, helst i døråpningen eller vinduet.

Hvorfor henger det en boks på dørkarmen i jødiske hjem?

En mesusa (også skrevet mezuzá) er en liten beholder som monteres på dørkarmen i jødiske hjem. Den inneholder en håndskrevet pergamentrull med tekster fra 5. mosebok (kap. 6, v. 4–9 og kap. 11, v. 13–21) – de samme tekstene som leses i bønnen Shema. Mesusaen skal sitte på den dørkarmen som er til høyre når man går inn, i den øvre tredjedelen av dørkarmen.

Mange berører mesusaen og kysser hånden når de går forbi. Mesusaen er ikke en amulett i magisk forstand, men en rituell påminnelse om Toraens bud i hverdagen.

Hva er tefillin?

Tefillin er to små lærbokser med lærremmer som festes til pannen og venstre arm under morgenbønnen. Boksene inneholder fire bibeltekster skrevet på pergament, fra 2. og 5. mosebok, der ordene om å binde Guds ord «på din hånd» og «mellom dine øyne» tolkes bokstavelig.

Ifølge jødisk religiøs lov (halakha) er plikten til å bruke tefillin pålagt menn og gutter over 13 år, og det er en viktig del av bar mitsva. Bruken varierer mellom retningene i jødedommen – tradisjonelt brukes tefillin hverdager, men ikke på sabbat og høytider, og mange reformjøder bruker dem ikke.

Tallit og kippa – bønnesjal og kalott

Tallit er et bønnesjal med frynser (tzitzit) i alle fire hjørner, brukt av jødiske menn under bønn. Frynseene minner om budene i Toraen. Hodet dekkes med en kalott, kippa, som tegn på ærbødighet overfor Gud. Kippa brukes ofte også utenom bønn, og i noen retninger også av kvinner.

Flere varianter av jødiske hodeplagg finner du i artikkelen om jødiske hodeplagg.

Hva betyr chai?

Ordet chai er hebraisk for «liv» og regnes som et populært jødisk symbol og lykketall. De to hebraiske bokstavene i ordet har tilsammen tallverdien 18, som derfor betraktes som et heldig tall. Mange gir gaver og veldedige bidrag i beløp knyttet til 18.

Andre jødiske symboler

• Mizra: en dekorert plate festet til synagogens vegg som viser bønneretningen mot Jerusalem. Les mer i artikkelen om synagogen.
• Torarullen: selve skriftrullen med de fem Mosebøkene er jødedommens mest sentrale «symbol». Se Tora og Talmud.
• Dreidelen: en snurrebass som brukes i spill under hanukka.

Hvordan brukes symbolene i Norge?

I Norge finnes to registrerte jødiske trossamfunn: Det mosaiske trossamfunn i Oslo og Det jødiske trossamfunn i Trondheim. Både Det jødiske museet i Oslo og Jødisk museum i Trondheim tilbyr undervisning om norske jødiske tradisjoner, riter og kultur – et godt utgangspunkt for elever i KRLE som vil se symbolene i virkeligheten. NDLA har også undervisningsmateriell om jødiske estetiske uttrykk rettet mot norsk skole.

Vil du sammenligne med andre religioner, finner du oversikter over kristne symboler og symboler i islam her på Samfunnsblikk.