Holocaust – folkemordet på Europas jøder

Holocaust er betegnelsen på nazistenes folkemord på jødene før og under andre verdenskrig. I perioden 1933–1945 ble om lag seks millioner europeiske jøder myrdet av det nazistiske Tyskland og dets medløpere – om lag 60 prosent av alle jødene som bodde i Europa. Jødene selv bruker ofte den hebraiske betegnelsen shoah, som betyr «katastrofe» eller «ødeleggelse».

Nazistene myrdet også andre grupper systematisk, blant annet mellom 200 000 og 500 000 rom, om lag 70 000 funksjonshemmede i eutanasiprogrammet, homofile menn, samt politiske motstandere. Holocaust som begrep viser likevel spesifikt til folkemordet på jødene. For bakgrunn om jødedommen som religion, se oversikten over jødedommen og om jødene i Norge.

Hva er definisjonen av Holocaust?

Holocaust defineres som det systematiske, statsledede folkemordet på Europas jøder, gjennomført av det nazistiske Tyskland fra Hitlers maktovertakelse i januar 1933 til Tysklands kapitulasjon i 1945. Drapene ble organisert av den tyske staten selv, med byråkrati, jernbanetransport og egne utryddelsesleirer.

Ordet «holocaust» kommer av gresk holókauston, som betyr «fullstendig brent offer». En utbredt tolkning er at betegnelsen henger sammen med at likene i leirene ble brent, men ordet ble brukt om folkemordet lenge før det fikk denne betydningen i dagligtale. Jøder selv bruker ofte shoah, som unngår religiøse konnotasjoner.

Et vanlig misvisende bilde er at folkemordet begynte med krigsutbruddet i 1939. I virkeligheten startet forfølgelsen allerede i 1933, med gradvis juridisk, økonomisk og sosial diskriminering av jødene i Tyskland. Først i andre halvdel av 1941 iverksatte tyskerne «den endelige løsningen» – planen om å tilintetgjøre hele den jødiske befolkningen i Europa. Nazistenes forfølgelse strakte seg også utenfor Europa, blant annet til Nord-Afrika.

Hvordan utviklet folkemordet seg 1933–1945?

Forløpet radikaliserte seg steg for steg: fra diskriminering, til gettoer, til masseskytinger, til industrielle gasskamre. Denne tidslinjen viser hovedstegene.

Om lag tre millioner av de drepte ble myrdet i dødsleirene. Svært mange døde også i gettoene og i massehenrettelser bak Østfronten – ikke alle ofre ble drept i gasskamre, slik mange tror.

Hva skjedde i Auschwitz-Birkenau?

Auschwitz-Birkenau var den største av de tyske døds- og konsentrasjonsleirene, anlagt i det okkuperte Polen. Minst 1,1 millioner mennesker ble drept der, de fleste jøder, myrdet med gassen Zyklon B i gasskamrene. Kommandanten Rudolf Höss valgte selv Zyklon B som drapsmetode.

Leiren besto egentlig av flere deler: hovedleiren Auschwitz I (med inngangsporten med innskriften «Arbeit macht frei»), utryddelsesleiren Birkenau (Auschwitz II) og industrikomplekset Monowitz (Auschwitz III). Når folk snakker om «Auschwitz», mener de oftest hele anlegget, mens «Birkenau» er selve dødsleiren med gasskamrene og jernbanesporene som deportasjonstogene kom inn langs.

Ved ankomst ble fangene utsatt for det nazistene kalte «seleksjonen»: barn, syke og eldre ble skilt ut og drept umiddelbart, mens arbeidsdyktige ble satt i tvangsarbeid. Auschwitz var én av seks store utryddelsesleirer i det okkuperte Polen:

Polen hadde de største tapene av alle land: tre millioner av landets 3,3 millioner jøder ble drept. Antall drepte jøder varierer noe mellom kildene – SNL oppgir «mer enn seks millioner».

Hva var Norges rolle under Holocaust?

Før krigen bodde det om lag 2100 jøder i Norge. I løpet av 1942–1943 ble 772 norske jøder deportert til tyske dødsleirer, ifølge de eldste tallene – de fleste til Auschwitz. Bjarte Brulands forskning fra 2017 justerte tallene til 773 deporterte og 35 overlevende, i tillegg til en jødisk familie på tre med norsk tilknytning som ble deportert fra Nederland. En artikkel fra 2023 kom på nytt fram til 772 deporterte og 37 overlevende. I dag brukes derfor ofte både 772/773 deporterte og 35/37 overlevende i litteraturen, avhengig av kilde.

Den største enkeltdeportasjonen skjedde 26. november 1942, da 529 jøder ble fraktet ut av landet med skipet DS Donau fra Oslo. I februar 1943 ble om lag 158 jøder deportert med MS Monte Rosa.

En utbredt misforståelse er at deportasjonene ble utført utelukkende av tyskerne. Norsk politi og drosjesjåfører som fraktet jødene til kaia, var med på å gjøre arrestasjonene mulig, og norske nazister deltok aktivt. Norske jøder utgjorde over halvparten av alle nordmenn som ble drept i tyske leirer under krigen, og 230 familier ble fullstendig utslettet.

Hvorfor er 27. januar minnedag?

Den internasjonale minnedagen for Holocaust-ofrene er 27. januar – datoen da sovjetiske soldater frigjorde Auschwitz-Birkenau i 1945. Dagen markeres i Norge og i en rekke land med minneseremonier, skoleopplegg og lyssetting, ofte med fokus på ofrene, men også på antisemittisme og rasisme i dag. I skolen inngår Holocaust i fag som historie og KRLE.

Minnedagen er fastlagt etter frigjøringsdagen og faller dermed på samme dato hvert år – i motsetning til religiøse høytider som rosj hasjana eller jom kippur, som følger den jødiske kalenderen.

Hvordan formidles Holocaust i bøker og film?

Holocaust er formidlet i en lang rekke bøker og filmer, og mange møter folkemordet først gjennom skjønnlitteratur eller spillefilm. Noen sentrale verker:

• «The Zone of Interest» (2023) – Jonathan Glazers spillefilm viser leirkommandant Rudolf Höss’ familie, som bodde i en idyllisk villa rett ved muren til Auschwitz, mens folkemordet pågår på andre siden. Filmen er løst basert på Martin Amis’ roman fra 2014 og vant Oscar for beste internasjonale film i 2024. Den er ikke en dokumentar, men en fiksjonsfilm med virkelige personer som utgangspunkt – og hvor nøyaktig den gjengir Höss’ faktiske familieliv, er omdiskutert.
• «Jordmoren i Auschwitz» – boken og filmen om en jødisk jordmor i Auschwitz. Filmen er en fiksjon, men bygger på dokumenterte forhold fra leiren, og historien er blitt brukt i undervisningssammenheng.
• «Schindlers liste» (1993) – Steven Spielbergs film om industrimannen Oskar Schindler, som reddet over 1000 jødiske arbeidere. Regnes som en av de mest sette Holocaust-filmene.
• «Pianisten» (2002) – Roman Polanskis film basert på pianisten Wladyslaw Szpilmans selvbiografi fra gettoen i Warszawa.
• «Dagboken til Anne Frank» – den mest leste enkeltboken om Holocaust, skrevet av den jødiske jenta som gjemte seg i Amsterdam før hun ble deportert og døde i Bergen-Belsen.

Felles for disse verkene er at de blander fakta og fiksjon på ulike måter. Når man bruker dem i skolen eller hjemme, er det verdt å skille mellom dokumenterte hendelser og dramatiske valg gjort av forfatter eller regissør. HL-senteret og andre har egne anbefalinger for undervisning om Holocaust, der nettopp spørsmålet om fakta kontra fiksjon vektlegges.

Hvordan minnes ofrene i jødedommen i dag?

For jøder verden over er Holocaust en del av både familiens og folkets historie. I Norge holdes minneseremonier blant annet i synagogen i Oslo, og de jødiske menighetene deltar aktivt på minnedagen 27. januar. Samtidig lever jødisk religiøst liv videre som før – med sabbat, høytider og overgangsriter som bar mitsva.

Samtaler om Holocaust henger ofte tett sammen med spørsmålet om antisemittisme – de fordommene og holdningene som la grunnlaget for folkemordet, og som fortsatt finnes. Å forstå Holocaust er derfor også å forstå hvorfor religionsfrihet, likebehandling og demokrati er verneverdige.