Jerusalem – hellig by for tre religioner

Jerusalem regnes som hellig av jødedommen, kristendommen og islam – samtidig. Innenfor de osmanske bymurene i Gamlebyen ligger noen av verdens viktigste religiøse steder tett sammen: Klagemuren, Gravkirken, Klippedomen og al-Aqsa-moskeen. Samtidig er byen et politisk stridsemne i Israel–Palestina-konflikten, og ingen annen by har en mer omstridt status.

Hva er spesielt med Jerusalem?

Jerusalems historie strekker seg tilbake til ca. 4000 fvt. Byens religiøse betydning kommer av at de tre religionene knytter sentrale hendelser i sin tro nettopp hit: jødedommens to templer sto på Tempelhøyden, Jesus ble ifølge Det nye testamentet korsfestet og gravlagt i byen, og muslimene regner Jerusalem som sin tredje helligste by etter Mekka og Medina.

I islams første tid vendte muslimene seg faktisk mot Jerusalem i bønn, før retningen ble endret til Mekka i 624. På arabisk kalles byen al-Quds – «den hellige (byen)».

Hva betyr byen for hver religion?

Jødedommen: Klagemuren og Tempelhøyden

Klagemuren i Gamlebyen er en del av støttemuren som kong Herodes den store lot bygge rundt tempelplassen. Mange tror muren er en rest av selve tempelet, men den var altså en del av muren som holdt plassen oppe. I dag er Klagemuren jødedommens helligste sted, og jøder fra hele verden kommer hit for å be og legge bønnesedler i mellomrommene i steinene. Les mer om jødisk bønn og praksis på siden om synagogen.

Selve Tempelhøyden er enda helligere, men de fleste rabbinere mener det ikke er tillatt for jøder å gå opp der. Årsaken er at man ikke er sikker på hvor tempelets «Aller helligste» lå, og stedet regnes som for hellig til å tråkke på. Jødedommens forhold til byen henger tett sammen med Toraen og tempelet, som var sentrum for den jødiske gudstjenesten frem til det ble ødelagt.

Kristendommen: Gravkirken

Den hellige gravs kirke ble innviet i år 335 og regnes som stedet der Jesus ble korsfestet, gravlagt og ifølge Det nye testamentet sto opp igjen. Kirken er kristendommens viktigste valfartssted i Jerusalem og deles av flere kristne kirkesamfunn, blant annet den ortodokse og den katolske kirken. For kristne er Jerusalem knyttet til selve kjernen i troen – Jesu død og oppstandelse, som du kan lese mer om på siden om Jesus.

Islam: Klippedomen og al-Aqsa

Muslimske styrker inntok Jerusalem i 638, og kalifen lot bygge to helligdommer på Tempelhøyden, som da lå i ruiner. Klippedomen (på arabisk qubbat al-sakhra) stod ferdig i 691 og er det eldste kjente eksemplet på islamsk monumentalarkitektur. Al-Aqsa-moskeen ligger sør for Klippedomen – det er to forskjellige bygninger, selv om de ofte forveksles. Al-Aqsa ble gjenoppbygd etter jordskjelvet i 1033 og fikk sin endelige form under mamelukkene på 1300-tallet. Jerusalem er islams tredje helligste by, etter Mekka – som er målet for hajj-pilegrimsreisen – og Medina.

Hvem styrer Tempelhøyden i dag?

Tempelhøyden (al-Haram al-Sharif på arabisk) er byens mest følsomme sted. Siden korsfarertiden har høyden blitt administrert av en muslimsk stiftelse, en såkalt Waqf. Etter at Israel erobret Øst-Jerusalem i 1967, ga landet kontrollen tilbake til Waqf, men beholdt israelsk sikkerhetskontroll.

Høyden har elleve porter, hvorav ti er reservert for muslimer og ett for alle andre, med israelsk politi bemannet ved hver. Ikke-muslimsk bønn er forbudt på plassen – en ordning som er omstridt og opprører både jødiske og kristne grupper. Enhver endring i status quo kan utløse alvorlige konflikter, og spenninger rundt Tempelhøyden har flere ganger ført til voldelige opptøyer.

Hvordan er Gamlebyen bygd opp?

Gamlebyen er delt i fire kvartaler etter trosretninger: det kristne, muslimske, armenske og jødiske kvartalet. Den nåværende bymuren er fra osmansk tid, ferdigstilt i 1542 – 12 meter høy, med 34 tårn og åtte porter.

Byens befolkning består av et flertall jødiske israelere og en betydelig minoritet muslimske og kristne palestinere, først og fremst i Øst-Jerusalem. Palestinerne som bor i Øst-Jerusalem, er stort sett ikke israelske statsborgere, men har bostedstillatelse.

Hvem eier Jerusalem nå?

Spørsmålet om suverenitet er kanskje byens mest omstridte. Byen ble delt i 1948 i Vest-Jerusalem (israelsk) og Øst-Jerusalem (jordansk kontroll). Israel okkuperte Øst-Jerusalem under seksdagerskrigen i 1967 og annekterte det formelt i 1980. Israel kaller byen sin «evige og udelelige» hovedstad, men dette anerkjennes ikke av det internasjonale samfunnet.

FNs sikkerhetsråd avviste anneksjonen i resolusjon 478 i 1980 og ba medlemsland med ambassader i byen om å flytte dem ut. Landene som da hadde ambassader i Jerusalem, flyttet dem til Tel Aviv. USA flyttet ambassaden sin til Jerusalem i 2018. Utover USA ligger også Costa Rica, El Salvador og Papua Ny-Guineas ambassader utenfor Tel Aviv, men antall land som anerkjenner Jerusalem som hovedstad varierer med kilde og tidspunkt – men alle andre lands ambassader, inkludert Norges, ligger fortsatt i Tel Aviv. Norge anerkjenner folkerettslig ikke israelsk suverenitet over Øst-Jerusalem og regner området som okkupert palestinsk område, i tråd med det internasjonale samfunnets flertall.

Jerusalem i nyhetene – hvorfor byen stadig er i konflikt?

Konflikten om Jerusalem handler ikke bare om religion, men også om territorium, suverenitet og folkerett. Da USA anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad i desember 2017, vakte det sterk internasjonal motstand, og saken var stor nyhet også i Norge. Tilsvarende reagerer det internasjonale samfunnet på israelske bosettinger i Øst-Jerusalem, som folkeretten anser som stridige.

For palestinerne som bor i byen, handler striden om rettigheter, bostedstillatelser og muligheten til en fremtidig hovedstad. For mange jødiske israelere er Jerusalem selve symbolet på jødisk historie og gjenforening av landet. For kristne og muslimer verden over er byen et åndelig sentrum uansett politikk. Denne blandingen av religiøs og politisk betydning gjør Jerusalem til et av verdens mest følsomme steder.