Dalai Lama – Tibets åndelige leder

Dalai Lama er den mest kjente skikkelsen i tibetansk buddhisme. Tittelen betegner ikke én person, men en rekke gjenfødsler: Tibetanske buddhister regner hver Dalai Lama som en gjenfødt tulku – en lama som bevisst velger å gjenfødes for å gagne andre – og som en inkarnasjon av bodhisattvaen Avalokiteśvara (Chenrezig på tibetisk), bodhisattvaen for medfølelse. Linjen kan spores tilbake til 1391, og det har vært 14 anerkjente inkarnasjoner.

Hva er Dalai Lama – en person eller en tittel?

Dalai Lama tilhører Gelug-skolen, den største av de tradisjonene som utgjør tibetansk buddhisme innen mahayana og vajrayana. En vanlig misforståelse er at Dalai Lama er overhodet for Gelug – den formelle posisjonen innehas av Ganden Tripa. Dalai Lama regnes likevel som tradisjonens viktigste lama på grunn av sin åndelige og historisk politiske betydning.

Mellom 1600-tallet og 1959 var Dalai Lama overhode for de tibetanske myndighetene og administrerte landet fra Lhasa. Institusjonen har altså vært både religiøs og politisk – helt frem til den nåværende Dalai Lama la ned den politiske rollen.

Hvem er den 14. Dalai Lama?

Den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso, ble født 6. juli 1935 i landsbyen Taktser i nordøstlige Tibet, under navnet Lhamo Döndrub, i en bondefamilie med mange barn. I treårsalderen ble han utpekt som reinkarnasjonen av den 13. Dalai Lama, blant annet fordi han gjenkjente eiendeler som hadde tilhørt forgjengeren. Barnet som anerkjennes som en gjenfødt lama, kalles yangsi.

17. november 1950, en måned etter at Folkerepublikken Kina invaderte Tibet 7. oktober samme år, ble han utropt til Tibets statsoverhode – bare 15 år gammel. I 1954 møtte han Mao Zedong i Beijing, og han har senere omtalt seg selv som sosialist.

Hvorfor flyktet Dalai Lama i 1959?

Etter den mislykkede tibetanske oppstanden i 1959 flyktet Dalai Lama til India. Siden har han bodd i Dharamsala (McLeod Ganj) i delstaten Himachal Pradesh, hvor han leder eksiltibetanerne. Han bor altså ikke i Tibet, og Kina anser ham som en separatist.

Siden 1970-tallet har han ikke krevd Tibets fulle uavhengighet. Han kjemper for religionsfrihet og kulturell autonomi innenfor Kina – en linje som kalles «middelveien». Kinesiske myndigheter vil likevel ikke snakke med ham før han anerkjenner både Taiwan og Tibet som kinesisk territorium.

Hvorfor fikk Dalai Lama Nobels fredspris?

Tenzin Gyatso fikk Nobels fredspris i 1989, overrakt i Oslo, for sin ikkevoldelige kamp for Tibet. Prisen kom samme år som massakren på Den himmelske freds plass i Beijing, og ga den tibetanske saken stor internasjonal oppmerksomhet.

Dalai Lama og Norge

Dalai Lama besøkte Norge flere ganger på 1990- og 2000-tallet (1994, 1996, 2000 og 2001) og ble da mottatt av statsminister, utenriksminister og stortingspresident. Ved 25-årsjubileet for fredsprisen i 2014 var det annerledes: Han kom til Oslo på invitasjon fra Nobelinstituttet, Den norske Tibetkomité og Karma Tashi Ling buddhistsamfunn, men verken regjeringen eller stortingspresidenten ville møte ham – av frykt for å provosere Kina. Beslutningen vakte sterk debatt i Norge.

Hva skjer når Dalai Lama dør?

Når en Dalai Lama dør, leter munkene etter et barn født omkring dødstidspunktet. Letingen kan ta flere år. Tradisjonelt er det Panchen Lama – nest høyeste tulkulinje i Gelug – som finner frem til og peker ut en ny Dalai Lama (og omvendt).

I juli 2025, i forbindelse med sin 90-årsdag, varslet Dalai Lama hvordan etterfølgeren skal finnes etter hans død. Ifølge varslingen skal prosessen ikke legges til kinesiske myndigheter, men detaljene i kunngjøringen var fortsatt ikke fullt avklart i kildene.

Kan Kina bestemme hvem som blir neste Dalai Lama?

Dette er selve stridsspørsmålet. Kinesiske myndigheter krever retten til å bestemme hvem som blir neste reinkarnasjon, mens tibetanske buddhister vil avvise en kinesisk utpekt Dalai Lama. Kritikere anser Beijings krav for å mangle både historisk og religiøs forankring. Historisk har det også hendt at ulike grupper fremmet ulike kandidater, med politiske spenninger som følge – risikoen for to konkurrerende Dalai Lamaer er derfor reell.

Tidslinje: fra fødsel til etterfølgerstrid

Dalai Lama i dag

Dalai Lama er en av verdens mest kjente religiøse ledere og møter stor oppslutning langt ut over buddhismen, med vekt på medfølelse, ikkevold og dialog mellom religioner. I Norge finnes tibetansk-buddhistiske trossamfunn som Karma Tashi Ling, og Den norske Tibetkomité arrangerer seminarer om reinkarnasjonsspørsmålet og Kinas rolle i Tibet. I KRLE-faget inngår buddhismen som et av verdensreligionene, og Dalai Lama er ofte et eksempel på hvordan religion og politikk kan flettes sammen – og sprenge hverandre.

Vil du lese mer om grunnlaget for troen hans, kan du starte med Buddhas liv og lære, de fire edle sannhetene eller samsara, karma og nirvana – gjenfødselstanken som tulku-institusjonen bygger på, henger tett sammen med disse begrepene. Se også oversikten over buddhismen i Norge.