Tro og livssyn i Norge – forklart, uten forkynnelse Neste høytid: Simchat tora i kveld
SamfunnsblikkTro og livssyn i Norge
Samfunnsblikk

Religioner og livssyn

Tema

Om nettstedet

Høytider

Røde dager i Norge – alle helligdagene og hva de betyr

Kort fortalt

Norge har tolv offentlige helligdager og høytidsdager, fastsatt i lov om helligdager og helligdagsfred. Neste gang er julen: 1. og 2. juledag 25. og 26. desember 2026.

Innhold på siden
  1. Hvilke helligdager finnes i Norge?
  2. Hvorfor flytter påsken på seg?
  3. Hva sier helligdagsloven i praksis?
  4. Helligdag, høytidsdag eller flaggdag?
  5. Hva med andre religioners høytider?
Fakta i korte trekk
Antall helligdager
12 offentlige helligdager og høytidsdager
Lovgrunnlag
Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred
1. og 17. mai
Offentlige høytidsdager, ikke helligdager
Bevegelige helligdager
Skjærtorsdag, langfredag, påske, himmelfart og pinse
Påskedatoberegning
Første søndag etter første fullmåne på eller etter 21. mars

Norge har tolv offentlige fridager som kalles helligdager eller røde dager. Ti av dem er helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfred fra 1995, mens 1. og 17. mai er høytidsdager med egen lov. Nesten alle har kristen bakgrunn, men de fleste nordmenn feirer dem uten å tenke på det religiøse innholdet.

Hvilke helligdager finnes i Norge?

Etter helligdagsloven er disse dagene helligdager: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag. I tillegg regnes alle vanlige søndager som helligdager etter loven. 1. mai (arbeidernes dag) og 17. mai (grunnlovsdagen) er offentlige høytidsdager etter en egen lov fra 1947, men ikke helligdager med helligdagsfred.

Dag Type Bakgrunn og betydning
1. nyttårsdag (1. januar) Helligdag Sekulær i praksis, men knyttet til Kristi omskjærelse og navnedag i eldre tradisjon. Verdens mest utbredte nyttårsdag etter den gregorianske kalenderen.
Skjærtorsdag Bevegelig helligdag Minner om den siste nattverden Jesus holdt med disiplene kvelden før korsfestelsen. Les mer i artikkelen om skjærtorsdag.
Langfredag Bevegelig helligdag Dagen for Jesu korsfestelse og død. Markeres tradisjonelt som en stille dag.
1. og 2. påskedag Bevegelig helligdag Påskens hoveddager: kristne feirer oppstandelsen. Se påsken forklart.
1. mai Høytidsdag Arbeidernes dag, internasjonal merkedag for arbeiderbevegelsen. Sekulær.
17. mai Høytidsdag Grunnlovsdagen: markering av Norges grunnlov av 1814 og nasjonaldag. Sekulær.
Kristi himmelfartsdag Bevegelig helligdag Feirer at Jesus ifølge kristen tro steg opp til himmelen 40 dager etter påske. Se hva dagen betyr.
1. og 2. pinsedag Bevegelig helligdag Minner om Den hellige ånds utgytelse over disiplene 50 dager etter påske – kirkens fødselsdag. Se pinse forklart.
1. og 2. juledag (25. og 26. desember) Fast helligdag Feiringen av Jesu fødsel; 2. juledag har i norsk tradisjon også blitt en familiedag med besøk. Se julen i kristendommen.

Hvorfor flytter påsken på seg?

Skjærtorsdag, langfredag, påskedagene, Kristi himmelfartsdag og pinsedagene er bevegelige helligdager. Datoene regnes ut fra påsken: 1. påskedag er første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars. Denne regelen står i den norske helligdagsloven.

Kristi himmelfartsdag er sjette torsdag etter 1. påskedag, og 1. pinsedag er sjuende søndag etter 1. påskedag. Derfor kan påsken falle alt fra slutten av mars til slutten av april, og pinse faller i mai eller juni.

Hva sier helligdagsloven i praksis?

Lov om helligdager og helligdagsfred av 24. februar 1995 skal verne om det gudstjenestelige liv og gi høytidene ro og verdighet. Det innebærer konkrete regler:

  • Helligdagsfred skal råde hele døgnet på helligdager, og etter klokka 16 på påske-, pinse- og julaften. Ingen må forstyrre med utilbørlig larm.
  • Arrangementer: Offentlige tilstelninger, forestillinger og sportskonkurranser er forbudt mellom kl 06 og 13 på helligdager. Forbudet gjelder ikke 1. og 17. mai, eller arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn.
  • Butikkstenging: Faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere skal holde stengt på helligdager, og stenge kl 16 på jul-, påske- og pinseaften. Det finnes omfattende unntak, blant annet for kiosker, bensinstasjoner og mindre butikker.

De fleste arbeidstakere har fri på helligdager, og det finnes egen lovgivning om lønn ved helligdagsarbeid. Loven av 1995 erstattet en eldre helligdagsfredlov. For den som jobber på slike dager, er det også nyttig å kjenne reglene for helligdagstillegg og hvilken betydning tariffavtalen har.

Helligdag, høytidsdag eller flaggdag?

Disse begrepene blandes ofte sammen:

  • Helligdag: Regulert i helligdagsloven, med regler om fred, butikkstenging og arrangementer.
  • Høytidsdag: 1. og 17. mai – offentlige fridager. Helligdagsfredreglene gjelder ikke disse dagene (med mindre de faller på en søndag), men reglene om butikkstenging gjelder også 1. og 17. mai.
  • Flaggdag: Dager med offisiell flagging, som 8. mai og 1. juledag. En flaggdag er ikke nødvendigvis en fridag – 8. mai er flaggdag, men ikke fridag.

Hva med andre religioners høytider?

De offentlige helligdagene i Norge følger den kristne kalenderen, men landet er religiøst mangfoldig, med registrerte muslimske, jødiske, hinduistiske og buddhistiske trossamfunn.

Høytider som ramadan og id al-fitr, pesach og jom kippur, eller divali er ikke offentlige fridager. Elever og ansatte kan likevel ha rett til fravær på viktige religiøse høytider – det er forklart i artikkelen om fri på religiøse høytider. En full oversikt finner du i kalenderen over religiøse høytider 2026 og 2027.

Spørsmål og svar

Hvor mange helligdager har Norge?

Norge har ti helligdager etter helligdagsloven, og i tillegg to offentlige høytidsdager, 1. og 17. mai. Til sammen tolv røde dager.

Hva er røde dager i Norge?

«Røde dager» er samlebetegnelsen for helligdager og offentlige høytidsdager i kalenderen, altså de tolv dagene de fleste har fri fra jobb og skole.

Hva regnes som bevegelige helligdager?

Skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag og 1. og 2. pinsedag. Datoene regnes ut fra påskedagen, som er første søndag etter første fullmåne på eller etter 21. mars.

Er 1. og 17. mai helligdager?

Nei, de er offentlige høytidsdager regulert i egen lov fra 1947. Reglene om helligdagsfred og arrangementforbud gjelder ikke disse dagene, med mindre de faller på en søndag. Reglene om butikkstenging gjelder derimot også 1. og 17. mai.

Er 8. mai fridag?

Nei, 8. mai er en offisiell flaggdag, men ikke offentlig fridag eller helligdag.

Må butikker holde stengt på helligdager?

Ja, faste utsalgssteder skal holde stengt på helligdager og stenge kl 16 på jul-, påske- og pinseaften, men det finnes mange unntak, blant annet for kiosker, bensinstasjoner og mindre butikker.

Kilder

  1. Lov om helligdager og helligdagsfred – Lovdata
  2. Helligdag – Store norske leksikon – Store norske leksikon
  3. Lov om helligdager og helligdagsfred – Karnov Group
  4. Helligdager i Norge – Wikipedia (no)

Kildene ble lest og kontrollert 3. oktober 2026.

Sist faktasjekket 3. oktober 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Skriv til info@samfunnsblikk.com. Rettelser gjøres raskt og føres i rettelsesloggen.