Fastetiden – de 40 dagene før påske

Fastetiden er kristendommens forberedelsestid til påsken. Den begynner på askeonsdag og varer frem til og med påskeaften, og de 40 fastedagene skal minne om Jesu 40 dager i ørkenen, der djevelen ifølge Bibelen forsøkte å friste ham tre ganger. Tallet 40 går igjen mange steder i Bibelen – flommen, Israelsfolket i ørkenen – og en utbredt tolkning er at tallet står for en tid av prøvelse og forberedelse.

Fastetidens tidspunkt varierer fra år til år, fordi påsken bestemmes av hvordan vårjevndøgn og fullmåne faller i forhold til hverandre. Askeonsdag falt for eksempel 14. februar i 2024 og 5. mars i 2025.

Hvorfor varer fastetiden i 40 dager – og hvorfor teller ikke søndagene?

Fastetiden består av 40 fastedager, men søndagene regnes ikke med. Søndagen er i kristen tradisjon en påskedag, en dag for gled over oppstandelsen, og derfor en feirdag selv midt i fasten. Det er grunnen til at perioden fra askeonsdag til påskeaften strekker seg over mer enn 40 kalenderdager.

Før askeonsdag kommer fastelavn – de tre festdagene fastelavnssøndag, blåmandag og feitetysdag. Ordet kommer av det nedertyske ordet for «kvelden før fasten». Fastelavn var den siste muligheten til å spise og feste før fasten satte inn, og det er derfor vi fortsatt spiser fastelavnsboller.

Hva er opprinnelsen til fastetiden?

Kristendommen har arvet fastetradisjonen fra jødedommen, der faste var en etablert skikk. Faste på bestemte ukedager – onsdag og fredag – og en 40 dagers faste før påske var vanlig i den vestlige kirken alt fra 300-tallet.

På 500-tallet vokste det frem større enighet om hva man skulle faste fra: kjøtt, melk, ost og smør. Fastetiden var også en tid for bot, bønn og anger – askeonsdag har navnet sitt fra den gammeltestamentlige skikken der sørgende strødde aske på hodet som tegn på sorg eller anger.

Hvordan var fastereglene i det katolske Norge?

I norsk middelalder, før reformasjonen i 1536–37, var Norge katolsk, og fastereglene var strenge. Gulatingsloven formidlet reglene: I fastetiden var det forbud mot å spise kjøtt, gifte seg og ha sex. Brudd kunne medføre bøter.

Etter reformasjonen ble de strenge fastereglene opphevet i Norge. Likevel fulgte mange den gamle fastetradisjonen med å avstå fra mat og drikke helt fram til 1800-tallet. Hvor strengt reglene faktisk ble fulgt i middelalderen, er omdiskutert – kilder antyder at de var vanskelige å håndheve, og at bøndene hadde vansker med å følge dem.

Hva faster man fra i dag – katolsk, ortodoks og protestantisk?

Reglene varierer mye mellom de ulike kirkene. Denne oversikten viser hovedtrekkene:

Den ortodokse kirken har fire hovedfaster i løpet av året: sju ukers faste før påske, apostelfasten, Maria himmelfarts faste (1.–14. august) og julefasten (40 dager frem til jul). De protestantiske kirkene regner ikke faste som en religiøs plikt, men faste praktiseres likevel i enkelte protestantiske miljøer.

Hvordan praktiseres fasten i Den norske kirke i dag?

I Den norske kirke er fastetiden først og fremst en tid for stillhet, bønn og meditasjon som forberedelse til påsken. Kirkeårets farge i fastetiden er fiolett – se mer om kirkeåret.

En moderne utgave av fasten kan være å ta pause fra noe i hverdagen – for eksempel sosiale medier, kjøtt eller sukker. Kirkelige kilder fremhever at fasten ikke handler om å slanke seg eller vise seg from, men om å konsentrere seg om gudsforholdet og gi videre til andre.

Hva er Kirkens Nødhjelps fasteaksjon?

Fasteaksjonen er Kirkens Nødhjelps årlige innsamlingsaksjon, og den arrangeres i fastetiden. Aksjonen har lange tradisjoner, og menigheter over hele Norge deltar hvert år. Ifølge Kirkens Nødhjelp er aksjonen en av Norges største frivillige innsamlingsaksjoner, med tusenvis av bøssebærere fra menigheter over hele landet.

Aksjonen inngår i menighetenes internasjonale diakoni – altså arbeidet med å hjelpe mennesker i nød andre steder i verden. Tanken knytter seg til fastens gamle idé: å avstå fra noe selv og gi det videre til andre. Kirkens Nødhjelp har også utviklet pedagogiske materialer til fastetiden, som pedagogiske opplegg til bruk i menigheter og skoler.

Er kristen faste det samme som faste i ramadan?

Nei. Muslimsk faste under ramadan innebærer å avstå fra mat og drikke fra soloppgang til solnedgang i en hel måned, og er en av islams fem søyler. Kristen faste før påske har ingen fasteplikt i protestantiske kirker og handler i katolsk og ortodoks tradisjon mest om å avstå fra bestemte matvarer og bruke tiden på bønn, bot og meditasjon. Jødedommen kjenner også faste, blant annet på jom kippur.