Bønn i islam – de fem daglige bønnene og hvordan de utføres

Salah er den rituelle tidebønnen i islam og én av islams fem søyler. Den er en religiøs plikt for alle voksne muslimer, både kvinner og menn, og utføres fem ganger om dagen til faste tider. I islamsk tradisjon skiller man mellom salah og dua: salah er den faste, rituelle bønnen med bestemte bevegelser og resitasjoner, mens dua er den personlige, frie bønnen til Gud.

Hva er de fem daglige bønnene, og når utføres de?

Bønnetidene følger solens posisjon, ikke klokketider. De varierer derfor gjennom året og etter hvor man befinner seg – jo lenger fra ekvator, desto mer varierer de. I Norge betyr det at fajr kan ligge svært tidlig og isha svært sent om sommeren, mens det om vinteren er omvendt.

En rakaa er én bønneenhet med fast rekkefølge av stillinger og resitasjoner. Antallet raka varierer mellom de fem bønnene.

Sjiamuslimer ber de samme fem bønnene, men samler dem gjerne i tre tidspunkter ved å kombinere duhr med asr og maghrib med isha. Dette er ett av flere praktiske skiller mellom sunni- og sjia-islam.

Hvordan utføres salah trinn for trinn?

1. Intensjon (niyya): Den som ber, må bevisst ha til hensikt å be.
2. Rituell vask (wudu): Man må være rituelt ren før bønn.
3. Bønneretning (qibla): Man vender seg mot Kaba i Mekka.
4. Bønneenhet (rakaa): Bønnen består av faste bevegelser i rekkefølge – stående, bøyd, knelende med panne og hender mot bakken, og til slutt sittende – ledsaget av resitasjon av vers og surer fra Koranen, lovprisninger av Gud og personlige bønner.
5. Avslutning: Bønnen avsluttes alltid med en hilsen til høyre og venstre.

Bønnen utføres på arabisk. Den kan bedes alene og på ethvert rent sted – mange bruker et bønneteppe – men felles bønn i moské er anbefalt. Bønneplikten gjelder ikke alle: barn, syke, eldre, menstruerende kvinner og folk på reise er unntatt.

Hva er wudu – den rituelle vasken?

Wudu kalles «den lille renselsen» og er en forutsetning for å be. Den innebærer å vaske ansiktet, vaske armene opp til albuene, stryke over hodet og vaske føttene opp til anklene. Påbudet om wudu er formulert i Koranen, sure 5, vers 6. Hvor mange ganger hver kroppsdel vaskes, varierer mellom retningsskoler innen islam.

I tillegg finnes ghusl, «den store renselsen», som er en full kroppsvask. Den kreves etter blant annet samleie og menstruation.

Hvorfor ber muslimer mot Mekka?

Alle muslimer ber i retning av Kaba, den kubiske hellige bygningen i Mekka. Denne retningen kalles qibla. I en moské angir mihraben – en nisje i veggen – hvor qibla ligger, slik at hele menigheten står riktig. Retningen mot Mekka samler muslimer verden over i én felles bønneretning, uansett hvor de befinner seg. Kaba er også målet for hajj, pilegrimsreisen som er islams femte søyle.

Hva er bønneropet (adhan)?

Bønnetidene kunngjøres gjennom adhan, bønneropet, som ropeles fra moskéens minaret av muezzinen. Ropet minner muslimene om at bønnetiden er inne. I Norge brukes også bønnetidstabeller og apper, siden tidene varierer mye gjennom året. Du kan lese mer om dette i oversikten over bønnetider i Oslo.

Hva skjer under fredagsbønnen?

Fredagsbønnen (salat al-jumua) erstatter middagsbønnen på fredager og omtales i Koranen, sure 62 (Al-Jumua), vers 9. Den består av en tale eller preken (khutba) etterfulgt av rituell bønn ledet av imamen. Fredagsbønnen er obligatorisk for menn og anbefalt for kvinner, men praksis varierer.

Fredagsbønnen fungerer på mange måter som ukens felles samling i menigheten – omtrent slik søndagsgudstjenesten gjør i kristne tradisjoner. Den holdes i moskeen, og mange muslimer i Norge tar fri fra jobb eller skole for å delta. Du kan lese mer om rettighetene til fri i oversikten over fri på religiøse høytider.

Bønn i Norge – skole, arbeid og årstider

I Norge varierer bønnetidene sterkt med årstidene. Om sommeren kan gapet mellom fajr og isha bli svært langt, med tidlig morgenbønn og sen nattbønn. Middagsbønnen (duhr) faller ofte innenfor skoletiden, særlig om vinteren.

Muslimske elever i norske skoler kan trenge tilgang til vask og et rolig, rent sted for bønn. Les mer om hvordan religion møter arbeidslivet i artikkelen om religion på arbeidsplassen.