Jødene i Norge – fra jødeparagrafen til i dag

Jødene er en av Norges minste religiøse minoriteter, men også en av de mest omtalte. Historien om jødene i Norge spenner fra et utvetydig forbud i Grunnloven av 1814, over innvandringen fra Øst-Europa, til deportasjonen under andre verdenskrig og dagens lille, men aktive minoritet.

Hva sto jødeparagrafen i Grunnloven?

Grunnloven av 1814 hadde i § 2 en bestemmelse som utelukket jøder fra landet: «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget». Bestemmel­sen kalles jødeparagrafen. Den var en innskjerping i forhold til dansketidens praksis – mens danske jøder fikk alminnelige borgerrettigheter i 1814, gikk Eidsvollsforsamlingen motsatt vei. Jødeparagrafen var ikke unik i Grunnloven: Et lignende forbud, jesuittparagrafen, ble først opphevet i 1956.

Paragrafen sto ved lag i 37 år. Forslag om opphevelse ble forkastet i 1845 og 1849, før Stortinget 21. juli 1851 vedtok å oppheve forbudet med stort flertall. Dikteren Henrik Wergeland arbeidet i flere år for «jødesaken» og regnes som opphevelsens viktigste talsmann. Etter 1851 fikk jøder også religionsfrihet, gjennom at dissenterlovgivningen ble utvidet til å omfatte dem – et tidlig eksempel på religionsfrihet i Norge.

Hvorfor var det så få jøder i Norge på 1800-tallet?

Hovedargumentet mot å oppheve jødeparagrafen var frykten for en «oversvømmelse» av jødiske innvandrere. Frykten viste seg grunnløs: Folketellingene i tiårene etter opphevelsen viste at bare et lite antall jøder slo seg ned i Norge.

Fra rundt 1880 økte innvandringen, og nå kom flertallet fra Øst-Europa, der pogromer og fattigdom drev mange på flukt. Mange slo seg ned i Oslo og Trondheim, og Det Mosaiske Trossamfund ble etablert i Oslo. På 1930-tallet søkte jødiske flyktninger fra Tyskland seg til Norge, men norske myndigheter holdt fast ved en restriktiv linje: Bare et fåtall fikk komme hit, og de ble ikke akseptert som politiske flyktninger.

Hva skjedde under krigen – og med DS Donau 26. november 1942?

Da Tyskland invaderte Norge i 1940, bodde det et lite jødisk miljø i landet. Fra 1942 iverksatte okkupasjonsmakten jødeforfølgelsene, og norske myndigheter og politi deltok aktivt: Arrestasjonene av jødiske menn 26. oktober og av kvinner og barn 26. november 1942 ble gjennomført av norsk politi og lensmannsmenn. Les mer om bakgrunnen i artikkelen om Holocaust.

26. november 1942 ble jødiske kvinner, barn, syke og gamle arrestert og ført om bord i det tyske fangeskipet DS Donau. Ifølge HL-senteret forlot skipet Oslo med 532 jøder ombord, fraktet til Stettin og videre med tog til Auschwitz. Alle kvinnene og barnene fra Donau-transporten ble drept i gasskammeret umiddelbart etter ankomsten. I 1943 fulgte flere nye, mindre transporter av jøder fra Norge.

Mange jøder fra Norge flyktet til Sverige, de fleste med hjelp fra norske redningsmenn. Jøder i blandede ekteskap satt i Berg fangeleir fram til de siste dagene før frigjøringen i mai 1945, da de ble overført til Sverige.

Hvordan har Norge gjort opp etter krigen?

Etter krigen ble det gjennomført rettsoppgjør mot de som hadde deltatt i forfølgelsene, og det har senere kommet økonomiske oppgjør for inndratte jødiske eiendeler. At norske myndigheter og politi medvirket i registrering og arrestasjon, er i dag anerkjent som en del av det norske ansvaret, og er tema i skolens undervisning, blant annet i KRLE-faget. Regjeringen har en egen handlingsplan mot antisemittisme for perioden 2025–2030.

Hvor mange jøder bor det i Norge i dag?

Antall jøder i Norge i dag oppgis ulikt i ulike kilder: rundt 1400 ifølge Store norske leksikon, rundt 1500 ifølge Utdanningsdirektoratet og regjeringen, mens noen kilder oppgir ca. 2000. Forskjellen skyldes at ingen offentlig statistikk teller jøder som gruppe – SSB registrerer bare medlemskap i trossamfunn. Ifølge SSB hadde de to jødiske trossamfunnene til sammen 763 medlemmer i 2025. Over halvparten av jødene i Norge er medlemmer av trossamfunnene.

Jødene har hatt offisiell status som nasjonal minoritet i Norge siden 1998, på linje med kvener, rom, romani og skogfinner. Det finnes to jødiske trossamfunn: Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og Det Jødiske Samfunn Trondheim. Størstedelen av jødene i Norge bor i Oslo-området.

Hvordan praktiseres jødedommen i Norge i dag?

Det jødiske livet i Norge omfatter synagogegudstjenester, sabbat og høytider som rosj hasjana, jom kippur og pesach. Noen holder kosher, og barna markerer bar mitsva og bat mitsva. Som andre trossamfunn mottar de jødiske samfunnene offentlig tilskudd etter reglene for tros- og livssynssamfunn.

Sikkerhetssituasjonen er en del av hverdagen: I oktober 2024 hevet PST terrortrusselnivået fra moderat til høy, som følge av trusselen mot jøder og israelske mål i Norge. Minoriteten er tydelig til stede i den offentlige debatten om Israel–Palestina-konflikten og antisemittisme.