Moskeer i Norge – hva skjer i en moské, og hvor mange finnes?

En moské er muslimenes forsamlingshus – et sted for bønn, preken, opplæring og samvær. I Norge finnes det muslimske trossamfunn og bønnerom i de fleste større byer, men de fleste moskeene ser ikke ut som man kanskje forestiller seg: de fleste er ombygde lokaler, butikklokaler eller forsamlingshus.

Hva er en moské, og hva brukes den til?

Moskéens viktigste funksjon er fellesbønn. Den rituelle bønnen kan i prinsippet utføres hvor som helst, men fredagsbønnen holdes vanligvis i fellesskap i moskéen, med en preken (khutba). En fredagsmoské samler voksne muslimske menn til felles bønn og preken hver fredag. Du kan lese mer om bønnene i artikkelen om bønn i islam og om bønnens plass blant islams fem søyler.

Moskéen er langt mer enn et bønnehus. Tradisjonelt har den forenet religion og verdslig liv, og den er en arena for diskusjon av samfunnsspørsmål. I Norge fungerer de fleste moskeene som flerformålsbygninger med koranundervisning for barn, ungdomsklubber, språkkurs, bryllup, begravelsesforberedelser og sosialt samvær.

Hvordan ser en moské ut innvendig?

Moskéen er alltid orientert mot Mekka – bønneretningen kalles qibla. Retningen markeres med en bønnenisje (mihrab) i veggen. Til høyre for nisjen står ofte prekestolen (minbar), som imamen bruker under fredagsprekenen. Store moskeer i andre land har ett eller flere tårn (minareter) som bønneropet lyder fra; i Norge er minareter sjeldne.

Før bønn utfører muslimene en rituell vask (wudu), og moskeene har derfor vaskeanlegg med rennende vann. Menn og kvinner har hver sine områder i bønnehallen – enten atskilte rom eller atskilte soner bak en skjerm eller et gitter.

Hvor mange moskeer finnes det i Norge?

Det finnes ingen offisiell oversikt over «moskeer», fordi mange bønnerom ligger i lokaler som også brukes til andre ting. Ifølge SSB var det i 2025 registrert 280 muslimske trossamfunn som søker offentlig tilskudd. De fleste av dem har et eget bønnerom eller en moské.

Medlemstallet sier ikke hvor mange som tror eller praktiserer – det sier bare hvor mange som er registrert i et trossamfunn som mottar offentlig tilskudd. Mange muslimer i Norge er ikke medlem noe sted. Trossamfunnenes tilskuddsordning er for øvrig forklart i artikkelen om tros- og livssynssamfunn, og den større historien står i Islam i Norge.

Muslimske trossamfunn i Norge har ofte nasjonal, språklig og kulturell forankring – pakistanske, somaliske, tyrkiske, marokkanske og bosniske menigheter har gjerne hver sin moské. Dette er én grunn til at antallet trossamfunn har vokst raskere enn antall muslimer.

Hvilke moskeer er bygget som moskeer fra grunnen av?

Ifølge Store norske leksikon er bare åtte moskeer i Norge bygget som moské både utvendig og innvendig. De fleste ligger i Osloområdet, hvorav fire på Grønland. Den første var Central Jam-e-Mosque i Åkebergveien i Oslo, tatt i bruk i 1995.

I tillegg kom en moské på Fjell i Drammen i 2020. De fleste andre bønnerom i landet ligger i ombygde lokaler.

Hva er Norges største moské?

Det kommer an på hvordan man måler. Baitun Nasr på Furuset i Oslo – ofte kalt Furuset-moskéen – er den største moskéen i Norden etter areal, med rundt 4200 kvadratmeter ifølge Store norske leksikon (moskéens egne nettsider oppgiver et lavere bygningsareal). Den tilhører ahmadiyya-trossamfunnet, ble tatt i bruk i 2011 og kan ifølge moskéens egne oppgaver romme anslagsvis 4000–5000 tilbedere samtidig, fordelt på en bønnehall på rundt 900 m² for menn og 550 m² for kvinner.

Etter medlemsmasse regnes Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat på Grønland i Oslo (fra 2006) som en av landets største moskeer. Ahmadiyya-trossamfunnet, som mange andre muslimer ikke regner som del av islam, har flere moskeer i Norge og arbeider for å etablere flere der medlemmene bor.

Kan jeg besøke en moské som ikke-muslim?

Ja. Moskeer i Norge tar imot besøkende, og flere tilbyr guidede omvisninger for skoler og organisasjoner. Furuset-moskéen arrangerer omvisninger med minst én ukes varsel, der besøkende kan observere bønnen og stille spørsmål. Besøk i moskeer brukes også i KRLE-undervisningen – les mer i artikkelen om faget.

Slik oppfører du deg i en moské

• Ta av deg skoene før du går inn – ofte allerede i entreen.
• Vask hendene, og vær ren og pent kledd. Mange dekker til armer og ben.
• Ikke ta med mat eller dyr inn i moskéen, og ikke røyk på bygningen eller i gården.
• Hold deg i det området som er beregnet for besøkende – menn og kvinner har hver sine soner.
• Vær stille under bønnen og ikke gå foran noen som ber.
• Spør heller enn å anta – imamer og menighetsmedlemmer svarer gjerne på spørsmål.

Under besøk i forbindelse med ramadan eller høytidene id al-fitr og id al-adha er moskeene særlig fulle, og besøkende bør regne med at det er begrenset plass. Se også oversikten over islamske høytider.