Bibelens bøker – full oversikt over Det gamle og Det nye testamente

Bibelen er ikke én bok, men et helt bibliotek av skrifter skrevet over lang tid. Den deles i to hoveddeler: Det gamle testamentet (GT), som bygger på de samme skriftene som den jødiske bibelen, og Det nye testamentet (NT), som handler om Jesus og den første kirken. Hvor mange bøker Bibelen inneholder, avhenger av hvilket kirkesamfunn du spør: protestantiske bibler har 66 bøker, katolske har 73.

Ordet «kanon» kommer av et gresk ord for «målestokk» eller «norm», og betyr i denne sammenhengen listen over skrifter et kirkesamfunn anerkjenner som hellige og autoritative. Alle kirkesamfunn er enige om de samme 27 bøkene i Det nye testamentet. Uenigheten gjelder syv bøker i Det gamle testamentet, de såkalte deuterokanoniske bøkene. Du kan lese mer om Bibelen som helhet i artikkelen om Bibelens oppbygning og oversettelser.

Hvordan er Det gamle testamentet bygget opp?

Kristne deler vanligvis GT inn i fire hoveddeler: lovbøkene (de fem Mosebøkene), de historiske bøkene, de poetiske bøkene og profetbøkene. Den jødiske bibelen, Tanak, har en annen inndeling og rekkefølge, men inneholder de samme skriftene – den jødiske inndelingen i Torah (loven), Nevi’im (profetene) og Ketuvim (skriftene) ligger til grunn for den kristne. Jødedommens egne skrifter er nærmere beskrevet i artikkelen om Tora og Talmud.

Alle bøkene i Det gamle testamentet (39 bøker)

De fem første bøkene kalles også Pentateuken. Her finner vi skapelsesfortellingene, fortellingene om Abraham og patriarkene, utferden fra Egypt og lovene – blant annet de ti bud.

Alle bøkene i Det nye testamentet (27 bøker)

De fire evangeliene forteller om Jesus – fødsel, virke, død og oppstandelse. Apostlenes gjerninger fortsetter der Lukasevangeliet slutter, med den første menigheten i Jerusalem og misjonsreisene. Tretten av brevene regnes som skrevet av apostelen Paulus, fra Romerbrevet til Filemonbrevet. Den siste boken i Bibelen er Johannes’ åpenbaring, en apokalyptisk tekst full av symbolske bilder.

Hva er de deuterokanoniske bøkene?

De syv deuterokanoniske bøkene er skrifter som den katolske og den ortodokse kirken regner som en del av Bibelen, men som protestantiske kirkesamfunn – deriblant Den norske kirke – ikke gjør. På norsk kalles de ofte «apokryfene».

Bakgrunnen er at de jødiske skriftene ble oversatt til gresk i Septuaginta (2. århundre f.Kr.), og denne oversettelsen inneholder flere skrifter enn den jødiske Tanak. Katolikker og ortodokse fulgte Septuaginta, mens reformasjonsteologene holdt seg til den hebraiske grunnteksten. Martin Luther karakteriserte de deuterokanoniske bøkene som nyttige og gode å lese, men ikke som hellig skrift på linje med resten av Bibelen. I katolske bibler er bøkene plassert innimellom de øvrige GT-bøkene etter sjanger og kronologi, mens Luther plasserte dem samlet til slutt. Les mer om bakgrunnen i artikkelen om Martin Luther og reformasjonen.

I tillegg til de syv bøkene finnes deuterokanoniske tillegg til allerede eksisterende bøker, som den greske Ester-boken og tillegg til Daniels bok (blant annet Susanna og Bel og dragen).

Protestantisk, katolsk eller ortodoks – hva er forskjellen?

Enkelte ortodokse utgaver har alle de katolske bøkene i tillegg til 3. og 4. makkabeerbok, og noen har enda flere, som Jubileerboken og Enoks bok. Hvilke skrifter som skal regnes med, er altså omstridt mellom tradisjonene.

Det er også små forskjeller i nummerering: i tradisjonelle katolske utgaver regnes 1. og 2. Samuelsbok som 1. og 2. Kongebok, slik at 1. og 2. Kongebok blir 3. og 4. Kongebok. Salmene er dessuten nummerert litt annerledes i katolske bibler.

Hvordan er dette i Norge?

Den norske kirke og de fleste protestantiske kirkesamfunn i Norge bruker den protestantiske kanonen med 66 bøker. Bibelselskapet ga likevel i 1984 ut Bibelen med de deuterokanoniske bøkene, utgitt som «Apokryfene», og ga ut en ny oversettelse på bokmål og nynorsk i 2018.

I 2024 ga Bibelselskapet ut en fullstendig bibel med katolsk kanon i katolsk rekkefølge – den første utgaven på nynorsk med alle de deuterokanoniske bøkene mellom to permer. Det var etterspørselen fra Den katolske kirke i Norge som lå bak. Vil du lese Bibelen selv, finner du gratis norske utgaver i artikkelen om Bibel på nett.

Hvor bør man starte å lese Bibelen?

Mange anbefaler å begynne med ett av evangeliene, gjerne Markus eller Lukas, fordi de gir sammenhengende fortellinger om Jesus. Deretter passer Apostlenes gjerninger godt, siden den fortsetter historien. Salmene er et godt sted å lese bønner og diktning, og 1. Mosebok gir bakgrunnen for resten av Bibelen. Paulusbrevene er mer krevende og forutsetter litt kjennskap til den første menigheten.