Samisk religion – noaidi, sieidi og runebommer

Samisk religion er en fellesbetegnelse for den tradisjonelle troen, ritualene og verdensbildet til samene før kristendommen ble innført. Religionen var animistisk og naturbasert: man forestilte seg at virkeligheten besto av flere sfærer eller «verdener», bebodd av guder, hjelpeånder i dyreform og avdøde mennesker. Den var muntlig og hadde ingen egne hellige skrifter, og mye av det vi vet i dag, stammer fra kilder utenfra – misjonærer og embedsmenn.

Hva er typisk for samisk religion?

Den før-kristne samiske religionen var preget av troen på at ånder og makter fantes i naturen rundt menneskene. Hellige steder, såkalte sieidier, kunne være steiner, fjellformasjoner eller trær der folk ofret for lykke ved jakt og fiske. Sentralt sto også noaiden, samenes religiøse ekspert, og runebommen, en hellig tromme brukt i transe og spådom. Paralleller til denne typen naturreligion finnes i norrøn religion, men med egne samiske uttrykk og begreper.

Hvem var noaiden, og hva gjorde han?

Noaiden (noaide) var bindeleddet mellom menneskene og gude- og åndeverdenen. Gjennom transe kunne noaidens sjel forlate kroppen og reise til andre verdener, hjulpet av hjelpeånder i dyreform som fungerte som reiseførere, rådgivere og beskyttere. Ifølge en utbredt tolkning kunne noaiden blant annet reise til Sáivu, et slags paradis i samisk forestillingsverden.

Noaiden hadde mange roller samtidig:

Hvordan ble runebommen brukt?

Runebommen var en tromme laget hovedsakelig av reinskinn, tre og bein. Noaiden brukte den for å komme i transe, men trommen fungerte også som spådomsinstrument: en metallring eller beinfigur ble lagt på trommeskinnet, og trommen ble slått med en hammer av reinshorn. Bevegelsene til ringen eller figuren ble tolket ut fra figurene malt på trommen. Trommen som spådomsinstrument var trolig ikke forbeholdt noaiden – også andre kunne bruke den.

Hva er en sieidi?

En sieidi var en hellig offerplass eller gjenstand i naturen – ofte en spesiell stein, en fjellformasjon eller et tre. Der ofret folk til åndene for å sikre lykke ved reinhold, jakt og fiske. Sieidiene var knyttet til konkrete steder, og mange av dem var i bruk fram til misjonsperioden, da offerplassene ble utsatt for omfattende ødelegging.

Hvordan og når ble samene kristnet?

Kristningen skjedde gradvis over flere hundre år, men med kraft fra tidlig 1700-tall. Fra slutten av 1600-tallet ble det satt i gang intens misjonsaktivitet blant samene, og fra 1716 ble det drevet systematisk misjon i Nord-Norge. Den tradisjonelle religionen ble stemplet som overtro og avgudsdyrkelse, og den forsvant i stor grad i løpet av 1700-tallet.

Misjonens virkemidler var konkrete:

• Et stort antall runebommer ble samlet inn og ødelagt av misjonærer.
• Sieidier og andre hellige steder ble ødelagt.
• Under trolldomsprosessene på 1600- og 1700-tallet kunne også samer bli tiltalt for trolldom, selv om prosessene først og fremst rammet norske kvinner.

Frykten for samisk trolldom var gammel og utbredt: allerede Borgartingsloven og Eidsivatingsloven, nedskrevet før 1120, viser at den norrøne befolkningen trodde på samisk magi også sørpå i Norge. Kristningen av samene skjedde dermed mange hundre år etter kristningen av Norge for øvrig, og med hardere virkemidler.

Hva er læstadianisme?

Læstadianismen er en pietistisk vekkelsesbevegelse med utspring hos presten Lars Levi Læstadius i svensk lappmark på 1800-tallet. De første tilhengerne var for en stor del samer, men bevegelsen ble raskt etnisk overskridende – allerede på 1860-tallet hadde den norske, svenske, finske og samiske tilhengere. Den ledes av lekepredikanter og legger vekt på omvendelse, syndserkjennelse og en enkel, konservativ kristendom.

I Norge er læstadianismen sterkest i Nord-Troms, Ofoten, Lofoten, Alta og Øst-Finnmark. De største retningene er:

Læstadianske forsamlinger fungerte særlig før midten av 1900-tallet som steder der samisk og finsk språk og identitet fikk leve. Men fornorskningen bidro til at også norske læstadianere i økende grad definerte seg som norske.

Har samene egen religion i dag?

Nei, ikke som levende fellespraksis. Kristendommen er i dag den mest utbredte religionen i Sápmi – samenes tradisjonelle område over Norge, Sverige, Finland og Kolahalvøya – og mange samer er sekulære. Den gamle religionen forsvant som organisert praksis på 1700-tallet.

Samtidig er bildet nyansert:

• Noen myter, forestillinger og praksiser fra gammel samisk religion har overlevd fram til i dag, ofte parallelt med kristne livssyn.
• Siden 1970- og 1980-tallet har det vært fornyet interesse for fortidens religion, blant annet gjennom kunstnere som Nils-Aslak Valkeapää, Hans Ragnar Mathisen og Iver Jåks.
• Det finnes moderne sjamaner som praktiserer med utgangspunkt i samisk tradisjon, men i hvilken grad dette er direkte kontinuitet med den historiske noaidetradisjonen, er omstridt.

Påstanden om at læstadianismen bevarte kjernen i den før-kristne religionen i løyndom («den kulturelle konserveringstesen»), regnes som lite sannsynlig blant forskere. Også rekonstruksjonen av den gamle religionen er usikker i detaljene, siden kildene i hovedsak er skrevet utenfra.

Hvordan er samisk kirkeliv i Norge i dag?

Den norske kirke opprettet Samisk kyrkjeråd i 1993 som organ for samiske og urfolksrelaterte saker. Flere prester har tatt inn elementer fra samisk tradisjon og kultur i gudstjenestene, blant annet joik og samisk språk, og kirken har egne liturgier på sørsamisk, nordsamisk og lulesamisk. Samisk kirkeliv er dermed både kristent og kulturelt samisk på samme tid – en utvikling som henger sammen med religion i Norge generelt, der etnisk og religiøs identitet i økende grad kan kombineres.

Samisk religion i skolen

I faget Religion, livssyn og etikk (RLE) i grunnskolen skal elevene blant annet beskrive hovedtrekk i samisk før-kristen religion og overgangen til kristendom, og presentere læstadianisme og samisk kirkeliv. Samisk religion er dermed en del av pensum for mange av dem som søker informasjon om temaet. Universitetet i Tromsø tilbyr dessuten undervisning i samisk religion.