Hinduismens guder – Brahma, Vishnu, Shiva og de andre

Hinduismen er kjent for et enormt mangfold av guder og gudinner, og tradisjonelt har det vært snakk om millioner av dem. Samtidig hevder mange hinduer at det egentlig bare finnes én guddom, og at alle gudene er ulike former eller aspekter av denne. Begge oppfatningene finnes side om side – og det er nettopp dette mangfoldet som gjør gudsbildet i hinduismen vanskelig å fange i én kategori.

Er hinduismen monoteistisk eller polyteistisk?

Svaret avhenger av hvem du spør. I hinduistisk filosofi er brahman hovedbegrepet: den enhetlige guden bak mangfoldet av guder, og den enhetlige virkeligheten bak verdens mangfold. Brahman er usynlig, uforanderlig og til stede i alt – også i hvert menneske, som atman, det udødelige selvet.

Moderne hinduisme skiller mellom nirguna brahman – gud uten form, som upersonlig absolutt – og saguna brahman – gud med form, som person. Det er i saguna-tradisjonen alle de mange gudefigurene hører hjemme. For en hindu som tilber Ganesha eller Durga, er det samme guddommen som viser seg i en konkret, gjenkjenbar skikkelse. Sammenhengen mellom gudene og livssynet om gjenfødsel forklarer vi nærmere i artikkelen om karma, samsara og moksha.

Hva er trimurti – de tre gudene?

Trimurti betyr «tre-formen» og er en forestilling om tre guder som til sammen dekker verdensforløpet: Brahma skaper verden, Vishnu opprettholder den, og Shiva tilintetgjør den. Ødeleggelsen er ikke negativt i hinduistisk tenkning – verden skapes, opprettholdes og ødelegges i sykluser, og en slik syklus (mahayuga) regnes å ta 4 320 000 år.

Trimurti er imidlertid ikke en eldgammel, sentral lære. Ifølge Store norske leksikon hadde den historisk ingen teologisk skole knyttet til seg, minimal tempeltilbedelse og knapt noen ikonografiske framstillinger. Som populær forestilling er den stort sett et moderne fenomen – en praktisk måte å ordne gudene på, særlig i undervisningssammenheng. De tre gudene tilbes nemlig ikke jevnlig som en gruppe, men hver for seg i ulike tradisjoner.

Hvem er de viktigste gudene og gudinnene?

Tre guddommer har dominert hinduismen de siste to tusen åra: Vishnu, Shiva og Devi (gudinnen, ofte i skikkelsen Durga). Rundt dem står familier, avatarer og hjelpere. Tabellen under gir oversikten.

Vishnu og avatarene: Rama og Krishna

I vishnuismen regnes Vishnu som guden som skaper, opprettholder og beskytter verden. Når den kosmiske verdensordenen – dharma – trues, griper Vishnu inn gjennom en avatar. Ordet kommer av sanskrit og betyr «nedstiging» – en nedstigning i fysisk skikkelse.

Antallet avatarer har variert i hinduiske tekster, fra fire til over tjue. De første har dyreskikkelser – fisk, skilpadde, villsvin og menneskeløve er blant dem. Bhagavatapurana sier at antallet avatarer er like mangfoldig som tusener av bekker som renner fra et vann som aldri blir uttørret.

De to mest kjente avatarene er:

• Rama – framstilt som en ung, heltemodig prins og from, rettskaffen konge som redder hustruen Sita fra demoner, med hjelp fra apehæren ledet av Hanuman.
• Krishna – har flere skikkelser: et skøyteaktig barn, en prins og en gjetargut som med fløytespillet lokker gjeterkonene ut i skogen for å danse.

I praksis tilbes Rama og Krishna ofte som den egentlige guden, ikke bare som uttrykk for Vishnu. Mytene om dem er samlet i store epos, som du kan lese mer om i oversikten over hellige tekster i hinduismen.

Shiva – asketen og familiefaren

Shiva har overtatt trekk fra den vediske guden Rudra, men er i hovedsak en hinduisk guddom med røtter langt tilbake i tid. Han veksler mellom to liv: livet som asket i meditasjon, og samlivet med gudinnen Parvati. Som asket besitter Shiva en kraft som kalles tapas. Ordet betyr «varme» i sanskrit, og i hinduistisk tradisjon tolkes kraften som noe som kan være farlig og destruktiv, på samme måte som hos menneskelige asketer.

Shiva og Parvati har sønnene Ganesha og Skanda. Kildene er ikke helt enige om slektsforholdene: enkelte framstillinger regner Ganesha som sønn av Parvati alene, mens andre regner ham som sønn av både Shiva og Parvati. Mytene om gudene er fortalt i purana-litteraturen, en samling på over 400 000 vers fordelt på over hundre bind.

Devi, Durga og Kali – gudinnen med mange ansikter

Mange av de personlige gudene i hinduismen er kvinnelige. Devi betyr «gudinnen», og i shakta-tradisjonen regnes hun som selve den høyeste guddommen. Hun viser seg i mange former:

• Durga – blendende vakker og uovervinnelig når hun forsvarer dharma mot demoniske makter. Hun blir værende ugift.
• Kali – den skremmende formen: mørk, naken, smykket med avhogne hoder og dansende vilt blant bålene på likbrenningsstedet.
• Lakshmi – gudinne for velstand og fremgang, gift med Vishnu.
• Sarasvati – gudinne for kunnskap, diktning og musikk, gift med Brahma.

Kali er ikke en ond demon, slik hun lett kan framstå for utenforstående. Hun er en gudinne som både er skaper og ødelegger, og hun dyrkes i egne templer. Samme dobbelhet – livgivende og farlig – går igjen i mye av hinduistisk gudedyrkelse, og forbindes ofte med begrepet shakti, den kvinnelige kraften.

Ganesha og Hanuman – to folkefavoritter

Ganesha er guden for intellekt, visdom og kreativitet, og gjenkjennes lett på elefanthodet. Statuer av ham er ofte det første man møter i et tempel, og hinduer henvender seg til ham i krevende livssituasjoner – for eksempel før en eksamen. Ganesha æres også under divali, lysfesten der Lakshmi står sentralt.

Hanuman er apehærføreren som hjalp Rama med å redde Sita. Han har med tiden blitt en guddommelig skikkelse i egen rett, og et bilde på styrke, mot og troskap.

Hvordan dyrkes gudene i praksis?

Gudene æres gjennom puja, en rituell tilbedelse som kan utføres både ved hjemmealteret og i tempelet. Mange hinduer har et eget hjørne eller rom hjemme med bilder og statuer av sine guder, gjerne de man har særlig tilknytning til. Slik fungerer valg av gud i praksis: en familie kan være vishnuistisk og tilbe Krishna, mens naboen ærer Shiva – uten at noen av dem mener de tilber ulike guder. Les mer i artikkelen om puja og templer i hinduismen.

Hinduismens guder i Norge

Hinduismen er den tredje største religionen i Norge, etter kristendommen og islam. Blant norske hinduer er tamiler fra Sri Lanka en stor gruppe, og i hinduiske templer i Norge står guder som Murugan (Skanda), Ganesha og Shiva sentralt. Gudene feires også gjennom årets høytider, som du finner oversikten over i artikkelen om hinduistiske høytider. For elever er gudene et fast tema i KRLE-faget. Mer om religionens plass i Norge finner du i oversikten over religion i Norge i tall.