Jødiske hodeplagg – kippa, shtreimel og skjerf

Jødiske hodeplagg varierer mye – fra den lille kippaen som mange kjenner igjen, til brede pelshatter og fargerike skjerf. Hva slags hodeplagg en jøde bruker, og hvor ofte, forteller ofte noe om hvilken retning innen jødedommen vedkommende tilhører. Les mer om retningene i artikkelen om ortodoks, konservativ og reformjødedom.

Hva er en kippa – og hva er en jarmulke?

En kippa er et tradisjonelt jødisk hodeplagg for menn med form som en kalott, uten brem. «Jarmulke» er det jiddische ordet for det samme plagget – det er altså ikke to ulike hatter. Kippa kan være av ulik størrelse, farge og materiale, for eksempel stoff eller heklet, og stilen avhenger ofte av hvilken retning innen jødedommen man tilhører.

Jødiske gutter og menn bruker kippa i forbindelse med bønn, religiøse studier og måltider. Mange ortodokse og alle ultraortodokse menn går med kippa hele dagen. I konservative og reformjødiske miljøer er bruken mer valgfri i det offentlige, men mange dekker hodet i synagogen.

Hvorfor bruker jøder kippa?

En utbredt from tolkning er at kippaen bæres for å vise ærbødighet overfor Gud, skape ydmykhet og minne bæreren om at det finnes en høyere makt. Det finnes imidlertid ingen påbud i Toraen eller halakha (jødisk lov) om at vanlige menn må dekke hodet – skikken utviklet seg som tradisjon. Hvor gammel tradisjonen er, og om den stammer fra religiøs praksis eller klesmote i antikken, er omdiskutert blant kildene.

Bruken av kippa økte etter andre verdenskrig, blant annet som tegn på nasjonal og religiøs tilhørighet. Du kan lese mer om de jødiske hellige skriftene i artikkelen om Tora og Talmud.

Hvilke hatter bruker ortodokse jøder?

I det sentrale og østlige Europa ble det fra 1700-tallet vanlig å bruke store svarte hatter utendørs, med kippa under og innendørs. Dette er fortsatt vanlig i ultraortodokse kretser. Chabad-hasider favoriserer for eksempel fedora-hatter til hverdags.

• Shtreimel: en bred, brun pelshatt (ofte av rev- eller minkpels) brukt av hasidiske menn, særlig på sabbat, høytider og bryllup – ikke til hverdags.
• Spodik: en høy, svart pelshatt brukt av enkelte hasidiske grupper med polsk bakgrunn.
• Fedora: svart filthatt som flere ortodokse grupper bruker til hverdags, med kippa under.

Hattene kan signalisere hvilken hasidisk gruppe bæreren tilhører. Shtreimelen brukes først og fremst på sabbat og høytider som rosj hasjana og jom kippur.

Hvorfor dekker ortodokse gifte kvinner håret?

I ortodoks jødedom er gifte kvinner pålagt å dekke håret offentlig. Praksisen er knyttet til tzniut, det hebraiske ordet for beskjedenhet. Det er håret til den gifte kvinnen som skal dekkes – tradisjonen gjelder ikke ugifte jenter.

Det finnes flere måter å dekke håret på:

• Tichel: et skjerf, i mange varianter – både ferdigknyttede og løse skjerf.
• Sheitel: en parykk av menneske- eller syntetisk hår.
• Andre varianter: netthette (snood), turban og shpitzel (flettebånd brukt av enkelte hasidiske kvinner).

Hvor strengt hårdekkingen skal praktiseres, er omstridt blant rabbinere. Rabbiner Moshe Feinstein fastslo på 1900-tallet at gifte kvinner må dekke hele håret offentlig, men praksisen varierer mellom miljøer. Det har paralleller til hijab og tildekking i islam, men reglene og begrunnelsene er ulike.

Bruker kvinner kippa?

I ikke-ortodokse retninger der kvinner deltar likt med menn i gudstjenesten, bruker nå mange kvinner også kippa i synagogen. I ortodoks praksis er kippa fortsatt et mannsplagg, mens gifte kvinner dekker håret på sine måter.

Var «jødehatten» i middelalderen et religiøst plagg?

Nei – det er en vanlig misforståelse. «Judenhut» var en kjegleformet hatt med spiss som myndighetene i tysktalende områder påla jøder å bære fra 1200-tallet og framover, i noen områder helt fram mot 1600-tallet. Den var et pålagt kjennetegn, ikke et plagg jødene selv valgte. I middelalderen ble jøder ellers ofte assosiert med spesielle hatter i bilder og tekster.

Jødiske hodeplagg i Norge

I Norge brukes hodeplagg i synagogene til de to eldste jødiske trossamfunnene, Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og Det Mosaiske Trossamfund i Trondhjem – begge har ortodoks gudstjenestepraksis. Norske museer, blant annet i Oslo og Trondheim, dokumenterer kippaer i sine samlinger. Bakgrunnen for norsk-jødisk liv er historien om jødeparagrafen og jødene i Norge.

Å bære synlige jødiske symboler kan dessuten være belastende: mange jøder velger å ikke bære kippa eller davidstjerne offentlig, av frykt for antisemittisme. Les mer i artikkelen om antisemittisme i Norge.