Skjærtorsdag 2027 – nattverden og navnet forklart

Skjærtorsdag er torsdagen i den stille uken, tre dager før påskedag. Dagen markerer to sentrale hendelser i kristen tro: at Jesus spiste sitt siste måltid med disiplene og innstiftet nattverden, og at han vasket disiplenes føtter. I Norge er skjærtorsdag helligdag og offentlig fridag.

Skjærtorsdag falt på 2. april i 2026. Neste gang er 25. mars 2027. Fordi datoen følger påsken, kan skjærtorsdag ligge alt fra 19. mars til 22. april.

Hvorfor heter det «skjærtorsdag»?

Navnet har ingenting med å skjære i tre å gjøre, selv om gammel folketradisjon knyttet nettopp slikt til dagen. «Skjær» kommer av det norrøne ordet skíra, som betyr «å rense» – skjærtorsdag betyr altså «renselsestorsdag».

En utbredt tolkning er at navnet viser til fotvaskingen, der Jesus vasket disiplenes føtter rene. I katolsk tradisjon finnes også andre tolkninger, som at dagen markerte renselsen av kirkens hellige kar eller opptaket av bannlyste i kirkefellesskapet igjen. Kildene er altså ikke helt enige om hvilken «renselse» navnet opprinnelig sikter til.

Hva skjedde på skjærtorsdag ifølge Bibelen?

Ifølge evangeliene holdt Jesus påskemåltidet med disiplene kvelden før han ble korsfestet. Under måltidet tok han brødet og vinen, takket Gud og ga det til disiplene med ordene om at dette var hans legeme og blod. Dermed innstiftet han nattverden, som fortsatt er kristendommens hellige måltid.

Måltidet var et jødisk påskemåltid. Påsken har røtter i den jødiske pesach-feiringen, som minner om israelittenes utgang fra Egypt. Jesus og disiplene var jøder, og måltidet har røtter i pesach-feiringen.

Samme kveld skal Jesus ha blitt forrådt av disippelen Judas, og han ba etterpå i Getsemane-hagen før han ble arrestert. Skjærtorsdagskvelden er derfor starten på påskens dramatiske slutt, som fortsetter med langfredag og Jesu død på korset.

Fotvaskingen – Jesus som tjener

Under måltidet reiste Jesus seg, helte vann i et fat og vasket disiplenes føtter. På Jesu tid var fotvasking en oppgave bare slaver hadde. Ved å ta dette arbeidet ga Jesus disiplene et konkret forbilde i tjenersinn og nestekjærlighet: den største skal være de andres tjener.

Fotvaskingen står bare i Johannesevangeliet kapittel 13. De tre andre evangeliene – Markus, Matteus og Lukas – beskriver nattverdsinnstiftelsen, men ikke fotvaskingen. I mange kirker utføres fortsatt fotvasking som en del av skjærtorsdagsliturgien. I Den katolske kirken kan paven vaske føtter på denne dagen, og i Den norske kirke kan fotvasking inngå i gudstjenesten der menighetsrådet vedtar det.

Fire evangelier – to ulike bilder av kvelden

Det er en spenning mellom evangeliene som få legger merke til. Hos Markus, Matteus og Lukas er måltidet et påskemåltid, og Jesus blir korsfestet dagen etter. I Johannesevangeliet utspiller korsfestelsen seg én dag tidligere, samtidig med slaktingen av påskelammene – Jesus rekker dermed ikke å spise påskemåltidet med disiplene.

Begge delene – måltidet og fotvaskingen – feires likevel sammen på skjærtorsdag i de fleste kirker, uavhengig av hvilket evangelium som leses.

Er skjærtorsdag helligdag i Norge?

Ja. Skjærtorsdag er en offentlig fridag i Norge, regulert av helligdagsloven. Det betyr at de fleste har fri fra jobb, og skoler er stengt. Dagen er en av flere kristne høytider som fortsatt er offentlige fridager, noe du kan lese mer om i oversikten over helligdager i Norge.

Skjærtorsdag markerer slutten på fastetiden og er torsdagen i den stille uken, som strekker seg fra palmesøndag til påskeaften. Navnet «stille uke» kommer av at man tidligere ikke ringte med kirkeklokkene og ikke brukte orgelet i gudstjenestene denne uka.

Hvordan feires skjærtorsdag i dag?

I Den norske kirke er det vanligst å feire skjærtorsdagsmessen om kvelden, siden de sentrale hendelsene skjedde om kvelden. Mange menigheter holder også felles måltid eller fotvasking i tillegg til gudstjenesten.

I Den katolske kirken innledes de hellige tre dagene (triduum sacrum) fra skjærtorsdags ettermiddag. Dette er en sammenhengende feiring som varer fra skjærtorsdag, gjennom langfredag og påskeaften, frem til påskedagens vesper. Den eldste kjente feiringen av dagen er fra Jerusalem på slutten av 300-tallet.

I gammel norsk folketradisjon var dagen omgitt av tabuer: menn skulle ikke bruke øks eller kniv, fordi man trodde Jesu kors ble skåret denne dagen, og kvinnene skulle ikke strikke. Disse skikkene er i stor grad forsvunnet, men viser hvordan helligdager fikk egne regler i folkelig tradisjon.

For mange nordmenn i dag er skjærtorsdag først og fremst den første fridagen i påskeferien – en dag for fjellet eller familien, mens kirker over hele landet markerer kvelden med gudstjeneste.