Sharia – hva begrepet betyr

Sharia er islams samlebegrep for religiøse normer og regler – hvordan muslimer skal leve, be, faste, gifte seg, arve og handle mot hverandre. Ordet kommer fra arabisk og betyr opprinnelig «vei til vann» eller «brudd i en elvebredde som gir tilgang til vann». I norsk bokmål er sharia et ubøyelig substantiv som viser til religiøse normer og regler i islam.

Sharia finnes ikke som et entydig nedskrevet lovverk. Det finnes ingen «sharia-lovbok» man kan slå opp i. Sharia formuleres gjennom skriftlærdes tolkninger av Koranen og hadithene, og tolkningene varierer over tid, mellom land og mellom lærde.

Hva omfatter sharia – er det bare straffelov?

Nei. Straffelovsdelen er en svært liten del av sharia. Begrepet omfatter både juridiske lovregler og ikke-juridiske regler for ritualer, bønn og faste, samt arv og familieliv. For de fleste muslimer i dag handler sharia i praksis om religiøs praksis og familieliv, ikke om straff.

De fleste muslimske land sluttet å bruke straffelovsdelen av sharia på 1800-tallet. I dag praktiserer noen få land straffebestemmelser med referanse til sharia, blant andre Saudi-Arabia, Iran, Sudan, Afghanistan, Pakistan og enkelte delstater i Nord-Nigeria. De fleste muslimske lands straffelover er i stedet basert på vestlige lovverk fra kolonimaktene, mens arve- og familierett i stor grad er bevart. Tyrkia har bare sekulær lov.

Hva er forskjellen på sharia og fiqh?

Muslimske lærde skiller mellom sharia og fiqh. I muslimsk forståelse er sharia de moralske idealene – Guds vilje uttrykt i Koranen og sunnaen. Fiqh betyr «forståelse» og er islamsk rettsvitenskap: tolkningsarbeidet mennesker i ettertid har gjort basert på åpenbaringen.

For mange muslimske reformister er dette skillet viktig: sharia er Guds, mens fiqh er et menneskeverk som kan reformeres. Tradisjonalister vektlegger ikke skillet i samme grad. Etter profeten Muhammeds død har islam manglet en enhetlig autoritet som kan avgjøre mellom ulike tolkninger – i sjiaislam har ayatollahene slik autoritet, men også der er det uenighet.

Hva er kildene til sharia?

De fire klassiske kildene til islamsk rettsvitenskap er Koranen, sunna, ijma og qiyas. Bare de lærde (ulama), og særlig de rettslærde (fuqaha), regnes som å ha tilstrekkelig kunnskap og autoritet til å gjøre dette lovarbeidet – det kalles ijtihad, den intellektuelle anstrengelsen bak tolkningsarbeidet.

Metoden qiyas ble utviklet av al-Shafi’i (d. 820): Når et vers eller en hadith gir en regel for et konkret tilfelle – for eksempel forbudet mot vin – utledes en allmenn regel (det som fører til drukkenskap, er forbudt). I sjiaislam brukes i stedet kildene Koranen, fortellinger fra profetens og de tolv imamenes praksis, samt intellektet (‘aql).

Hva er lovskolene (madhhab)?

Lovskolene er varianter av sharia med ulik metodikk. I sunniislam finnes fire klassiske lovskoler; i sjiaislam har tolvretningen jafari-skolen, og zaydiene og isma’iliene har egne skoler. Lovskolene bygger på samme grunnlag og er i store trekk samstemte, men kan variere mye i enkelte spørsmål, for eksempel skilsmisseloven. De anerkjenner hverandre som alternativ: En avgjørelse gjort i en shafi’i-rettssal vil bli akseptert av en hanafi-dommer, selv om han ville ha dømt annerledes.

Slik sharia tolkes i dag, fikk den en fast form på 900-tallet, men det har skjedd kontinuerlig utvikling innenfor lovsystemene siden.

Gjelder sharia i Norge?

Nei, ikke som lov. I Norge gjelder norsk lov for alle, uavhengig av religion. Sharia har ingen status som rettskilde i det norske rettssystemet. Sharia-baserte ekteskaps- eller skilsmisseavtaler kan ha betydning som privatrettslige avtaler, men aldri i strid med norsk lov.

For norske muslimer handler sharia i praksis om religiøs praksis og familieliv. Norske muslimer følger i religiøse spørsmål i all hovedsak lovskolene i sine opphavsland: sunnimuslimer av pakistansk, bosnisk, afghansk og tyrkisk opphav følger hanafi-skolen, nordafrikanere følger maliki-skolen, og sjiamuslimer (irakere, libanesere m.fl.) følger i hovedsak jafari-skolen. Religionsfriheten i Norge beskytter retten til å praktisere troen, men ikke til å sette norsk lov til side. Du kan lese mer om dette i oversikten over islam i Norge.

Vanlige misforståelser om sharia

• «Sharia er én konkret lovbok.» Feil – sharia finnes ikke som et entydig nedskrevet lovverk, men formuleres gjennom tolkninger som varierer over tid og mellom lærde.
• «Sharia er først og fremst straff.» Feil – straffedelen er en svært liten del; sharia omfatter også ritualer, bønn, faste, arv og familieliv.
• «Alle muslimske land praktiserer sharia-straffer.» Feil – de fleste sluttet å bruke straffedelen på 1800-tallet; bare noen få land gjør det i dag.
• «Det finnes én autoritativ tolkning av sharia.» Feil – islam mangler en enhetlig autoritet, og de fire lovskolene i sunniislam anerkjenner hverandres ulike tolkninger.
• «Muslimer i Norge vil erstatte norsk lov med sharia.» Feil – for norske muslimer handler sharia i praksis om religiøs praksis og familieliv, og norsk lov gjelder for alle i Norge.

Kan sharia forenes med menneskerettigheter?

Dette er omstridt. Jussprofessor Abdullahi An-Na’im mener sharia og menneskerettigheter kan forenes, men at det krever radikale reformer av islamsk rettsforståelse. Andre avviser at det finnes noen konflikt. Uenigheten gjelder blant annet hvor stor del av sharia som er fastlagt og hvor mye som er tolkbart, og om fiqh – det menneskelige tolkningsarbeidet – må reformeres for å passe i moderne stater. Også innenfor islam pågår denne debatten, og den skiller ofte mellom reformister og tradisjonalister.