Ateisme – hva det betyr å være ateist

En ateist er en person som ikke tror på noen gud eller guder. Ordet kommer fra gresk atheos, satt sammen av «a-» (uten) og «theos» (gud). Ateisme er i seg selv ikke en religion eller et livssyn – det er et standpunkt i ett bestemt spørsmål: finnes det guder?

Utenfor filosofien brukes «ateist» ofte bredt om alle som mangler gudstro, mens filosofisk faglitteratur gjerne bruker ordet strengere: påstanden om at guder ikke finnes. Stanford Encyclopedia of Philosophy peker på at begrepet er flertydig – psykologisk betyr det fravær av gudstro, mens det i religionsfilosofien standard betyr påstanden om at guder ikke eksisterer.

Hva er forskjellen på sterk og svak ateisme?

Man deler gjerne ateister i to hovedgrupper, avhengig av hvor sikker de er:

• Svak (agnostisk) ateisme: Man tror ikke på guder, men benekter ikke at de kan finnes. «Jeg tror ikke, men jeg vet ikke.»
• Sterk (gnostisk) ateisme: Man hevder å vite at det ikke finnes guder, og at teismen er feil.

Den vanligste misforståelsen er at alle ateister hevder å vite at Gud ikke finnes. I praksis er det svak ateisme som er utbredt – et fravær av tro, ikke et kunnskapskrav. Organisasjonen Ateistene definerer ateist bredt: også personer som er usikre, men så skeptiske at de innretter livene sine som om Gud ikke finnes, regnes med.

Hva er forskjellen på ateist og agnostiker?

Ateisme handler om tro, agnostisisme om kunnskap. En agnostiker mener man ikke kan vite noe om Guds eksistens, og har ikke tatt stilling. Man kan derfor kombinere dem: en agnostisk ateist vet ikke om det finnes en gud, men tror ikke på det. Les mer i artikkelen om agnostisisme.

Er ateisme et livssyn – og hva er en humanist?

Ateisme er i seg selv ikke et livssyn. Den inneholder ingen lære om etikk, mening eller døden – bare fravær av gudstro. Mange ateister har derfor et sekulært livssyn ved siden av, ofte humanisme, som setter menneskeverdet i sentrum, eller naturalisme.

En vanlig innvending er at ateisme er «nihilistisk» og uten moral. Det er en pågående diskusjon: ateismen er bare negativ når det gjelder gudstroen, mens mange ateister har positive verdigrunnlag med tro på det gode i mennesket, ifølge Humanist forlag. Kritikere knytter derimot ateisme til nihilisme. At man ikke tror på guder, sier altså lite om hva man faktisk tror på ellers.

Kan man være religiøs og ateist samtidig?

Ja, i noen tradisjoner. Buddhismen og jainismen krever ikke tro på en personlig gud, og deler av hinduismen er også ateistiske i sitt gudsbilde. En hindu kan for eksempel erklære seg både som hindu og ateist. Det er altså fullt mulig å delta i religiøs praksis uten gudstro – se for eksempel buddhismens fire edle sannheter, som handler om lidelse og frigjøring, ikke om guder.

Hva er ny-ateisme?

«Ny-ateisme» brukes om den populære, medieorienterte bevegelsen som er knyttet til 2000-tallet, med forfattere som Richard Dawkins, Sam Harris og Christopher Hitchens. Bevegelsen er preget av aktiv, offentlig religionskritikk og argumenter for at religion bør møtes med skeptisk granskning.

Ny-ateisme er ikke det samme som ateisme generelt. Ifølge Oxford Handbook of Atheism er ny-ateismen bare én form for positiv ateisme (troen på at det ikke finnes guder), som igjen er én del av et mye bredere globalt fenomen av vantro.

Hvor mange ateister er det i Norge?

Det finnes ikke noe offisielt norsk tall på antall ateister, og anslagene varierer sterkt avhengig av definisjon. Internasjonale studier som måler fravær av gudstro, kommer gjerne langt høyere ut enn undersøkelser som måler selvidentifisert ateisme – altså om folk selv kaller seg ateister. Spriket viser hvor mye definisjonen betyr.

Undersøkelser har også vist at en betydelig andel av medlemmene i Den norske kirke ikke tror på Gud. Medlemskap og gudstro er altså ikke det samme. Organisasjonen Ateistene mener at flertallet av den norske befolkningen er ateister – men det er organisasjonens eget anslag, ikke verifisert statistikk.

Hvilke organisasjoner finnes for ateister i Norge?

Ateister i Norge kan organisere seg på flere måter:

• Human-Etisk Forbund er det største livssynssamfunnet for ateister og agnostikere med et humanistisk livssyn i Norge.
• Ateistene er en egen organisasjon med et program som bygger på opplysningstidens filosofi, maktfordeling, menneskerettigheter og menneskeverdet.
• Hedningsamfunnet er et humanistisk og antireligiøst livssynssamfunn som i august 2024 ble anerkjent som livssynssamfunn etter trossamfunnsloven.

Mange ateister er imidlertid ikke medlem av noen organisasjon i det hele tatt. Ateisme krever ingen medlemskap, ritualer eller trosbekjennelse – til forskjell fra for eksempel den kristne trosbekjennelsen, som definerer hva kristne tror.

Hvordan forholder Norge seg til ateister?

Norge er et sterkt sekularisert samfunn, og andelen som aldri går i gudstjeneste, er høy. Samtidig er flertallet av befolkningen fortsatt medlemmer av Den norske kirke – medlemsmassen har gått betydelig ned de siste tiårene. Mange av medlemmene mangler gudstro, og utmeldingene har i senere år vært langt høyere enn innmeldingene.

I skolen møter elevene ateisme og andre livssyn i KRLE-faget, og religionsfriheten i Norge omfatter også retten til ikke å tro. Utviklingen mot et mer sekulært samfunn beskrives nærmere i artikkelen om sekularisering.