Jødiske høytider – oversikt over det jødiske året

Det jødiske året er fylt av høytider som minner om sentrale hendelser i jødenes historie: skapelsen, utferden fra Egypt og lovgivningen på Sinai. Fordi den jødiske kalenderen er lunisolar, faller høytidene på ulike datoer i den gregorianske kalenderen fra år til år – men alltid i samme årstid. I Norge følges diaspora-praksis, det vil si at enkelte høytider feires én dag lenger enn i Israel.

Hvorfor flytter de jødiske høytidene på seg?

Den jødiske kalenderen er en lunisolarkalender: månedene beregnes ut fra månefaser, men justeres med skuddmåneder slik at året følger solåret og årstidene. Derfor faller pesach alltid om våren og sukkot om høsten, selv om datoene i den gregorianske kalenderen varierer.

En annen viktig forskjell er at det jødiske døgnet starter ved solnedgang, ikke ved midnatt. Alle høytider begynner derfor kvelden før datoen som oppgis – rosj hasjana 2. oktober 2027 starter altså ved solnedgang 1. oktober.

Hva er sabbaten, og hvorfor er den den viktigste helligdagen?

Sabbaten er den ukentlige hviledagen, fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag. Den minner om at Gud ifølge Bibelen hvilte den syvende dagen etter skapelsen, og om utvandringen fra Egypt. Sabbaten regnes som den viktigste helligdagen i jødedommen – viktigere enn de årlige høytidene.

På sabbaten skal jøder avstå fra yrkesarbeid og dagligdagse gjøremål. Mat og andre forberedelser må være gjort på forhånd. Måltidet innledes med kiddush – velsignelse over vin og brød. Sabbatsreglene gjelder etter tradisjonen for alle kvinner over 12 år og menn over 13 år. Hvor strengt reglene praktiseres, varierer mellom ortodokse, reformjøder og sekulære jøder.

Høytidene i kronologisk rekkefølge

Det jødiske sivile året starter med tisjré, høstens måned. (Det religiøse året regnes derimot fra vårmåneden nisan.) Her er de viktigste høytidene i rekkefølgen de kommer i det jødiske året:

Rosj hasjana – det jødiske nyttåret

Rosj hasjana feires 1. og 2. tisjré, som oftest i september eller oktober, og markerer starten på det jødiske sivile året. I 2026 falt nyttåret 12.–13. september; i 2027 er det 2.–3. oktober. I synagogen blåses det i bukkehornet, sjofaren, og det spises søt mat – for eksempel eple dyppet i honning – som tegn på håpet om et godt år. Rosj hasjana innleder en ti dager lang botstid som munner ut i jom kippur.

Jom kippur – forsoningsdagen

Jom kippur er den helligste dagen i det jødiske året, ti dager etter rosj hasjana. Dagen markeres med en 25 timer lang faste, bønn og ettertanke. I 2026 falt jom kippur 21. september; i 2027 er det 11. oktober. Mange jøder som ellers ikke er religiøst praktiserende, faster og går i synagogen denne dagen.

Sukkot og simchat tora – løvhyttefesten og gleden over Toraen

Fem dager etter jom kippur begynner sukkot, løvhyttefesten, som varer i sju dager. Høytiden knyttes til frukthøsten og ørkenvandringen etter utferden fra Egypt. Familien bygger ei hytte (sukka) med løvtak, og måltidene inntas der. I 2026 begynte sukkot 26. september; i 2027 starter den 16. oktober.

Rett etterpå kommer simchat tora, som avslutter den årlige gjennomlesningen av de fem Mosebøkene. Torarullene bæres i prosesjon rundt i synagogen, ofte med sang og dans – det er en av årets gladeste høytider. I 2026 faller simchat tora 4. oktober.

Hanukka – lysfesten i desember

Hanukka er en åtte dagers lysfest til minne om gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem i år 165 eller 164 fvt., etter en frihetskamp. Hver kveld i åtte dager tennes lys i en lysestake med ni armer, hanukkia – åtte lys pluss et tjenerlys, og det spises mat stekt i olje. I 2026 varer hanukka fra 5. til 12. desember; i 2027 fra 25. desember til 1. januar 2028.

Purim – karnevalfesten til minne om dronning Ester

Purim feires på senvinteren, i februar eller mars, til minne om dronning Ester, som ifølge Esterboken skal ha avverget en planlagt utryddelse av det jødiske folket i persertiden. Purim er en glad og karnevalaktig fest med kostymer, gaver og festmåltid. I 2027 faller purim 23. mars.

Pesach – utferden fra Egypt

Pesach, den jødiske påsken, begynner 15. nisan i mars eller april og varer i sju dager – åtte i diasporaen, altså også i Norge. Høytiden minner om utferden fra Egypt. Høydepunktet er seder-måltidet den første kvelden, der ulike retter minner om israelittenes livsvilkår som slaver. I pesachuken spises usyret brød, mazzot. I 2027 faller pesach 22.–29. april.

Navnet «påske» kommer faktisk fra pesach. Den kristne påsken feires til minne om Jesu død og oppstandelse, som skjedde i forbindelse med pesach – men selve høytidene og ritualene er ulike.

Sjavuot – lovgivningen på Sinai

Sjavuot, ukefesten, faller femti dager etter pesach – i 2027 den 11. juni. Høytiden feires til minne om at Gud ifølge tradisjonen ga loven til folket på Sinai-fjellet. Hjem og synagoger pyntes med blomster, og det er vanlig å spise melkeprodukter. Pesach, sjavuot og sukkot var opprinnelig de tre pilegrimsfestene, da befolkningen søkte opp til tempelet i Jerusalem.

Andre merkedager i det jødiske året

I tillegg til de store høytidene finnes flere merkedager. Den mest kjente er tisja be-av (9. av, i juli/august), en sørge- og fastedag til minne om at både det første og det andre tempelet i Jerusalem falt.

Hvordan feiles de jødiske høytidene i Norge?

Norske jøder følger diaspora-praksis, slik at rosj hasjana og pesachs første dager feires over to dager. Den største menigheten i Norge er Det mosaiske trossamfunn, som er ortodoks, men medlemmene kan være ortodokse, reformjøder eller sekulære. Jødedommen er en etno-religion – man kan være jøde uten å være personlig religiøs, og mange markerer høytidene kulturelt og familiært.

På flere av høytidene skal man ikke arbeide, og jøder i Norge må derfor ofte be om fri fra jobb eller skole. Etter trossamfunnsloven § 18 har personer som har andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene, rett til fri fra arbeid, skolegang og lignende i opptil to selvvalgte dager hvert år. Arbeidsgiver kan kreve at den som ber om slik fri, gir varsel senest 14 dager før, og at tapt arbeidstid tas igjen. Synagogene i Oslo og Trondheim holder gudstjenester på alle de store høytidene. Elever i norsk skole møter de jødiske høytidene i KRLE-faget, og elever som tilhører et annet trossamfunn enn Den norske kirke, har etter opplæringslova § 2-2 rett til permisjon de dagene trossamfunnet har helgedag, forutsatt at foreldrene sørger for nødvendig opplæring.

Er hanukka eller jom kippur viktigst?

Spørsmålet «hvilken høytid er viktigst» har to svar. Sabbaten er den viktigste enkelthelligdagen, fordi den kommer hver uke og har egne, strenge regler. Blant de årlige høytidene regnes jom kippur som den helligste, mens rosj hasjana og pesach er de mest utbredte også blant sekulære jøder. Hanukka, som mange ikke-jøder kjenner best, er religiøst sett en av de minste høytidene.

Vil du se alle datoene samlet, finner du en komplett oversikt over religiøse høytider i 2026 og 2027 i vår felles kalender, og mer om jødedommen generelt i seksjonen vår.