Dharma i hinduismen – plikt, orden og rett livsførsel

Dharma er et av de viktigste begrepene i hinduismen, men det dekker langt mer enn det vi vanligvis legger i ordet «religion». Ordet kommer fra sanskrit og betyr «å holde» eller «det som holder oppe». I hinduistisk tradisjon betegner dharma den kosmiske ordenen som holder universet i gang, og de pliktene og dydene som holder samfunnet og det enkelte menneskes liv oppe. I tidlig vedisk tradisjon ble denne ordenen kalt rita, senere dharma.

I motsetning til vestlig tenkning, som ofte starter med rettigheter, er dharma pliktorientert: Spørsmålet er ikke hva du har krav på, men hva som er din plikt og rette handling. Mange hinduer kaller religionen sin Sanatan dharma – «den evige loven» eller «den evige sannheten».

Hva menes det med dharma?

Begrepet har flere lag. Det kan bety den guddommelige eller naturlige ordenen som styrer universet, den moralske loven, og den enkeltes rette livsførsel. Ifølge tradisjonell lære avhenger selve verdensordenen av at folk følger sine plikter – hvis ikke, vil samfunnet gradvis kollapse i kaos.

Det finnes en allmenn dharma som gjelder alle mennesker, kalt sadharana dharma. I Bhagavadgita (16,1–3) listes slike allmenne verdier opp, blant annet fryktløshet, ikke-vold (ahimsa), sannhet og selvkontroll. I tillegg finnes plikter som varierer med hvem du er – din svadharma, «egenplikten». Sammen kalles systemet for plikter knyttet til samfunnsklasse og livsstadium varnashramadharma.

Hvordan skiller dharma i hinduismen og buddhismen seg?

Begrepene forveksles ofte fordi både hinduismen og buddhismen bruker dem. I buddhismen betyr dharma (pali: dhamma) primært Buddhas lære – det er den læremessige dimensjonen i religionen, en av de tre juvelene. I hinduismen er begrepet langt bredere og handler om orden, plikt og moral, ikke én bestemt lære. Ordet brukes også i jainismen og sikhismen.

Varna: fire samfunnsklasser med egne plikter

Varna-systemet deler tradisjonelt samfunnet i fire klasser, hver med sine plikter. Dette er bakgrunnen for det som i dag omtales som kastesystemet, selv om dagens kaster (jati) er langt mer omfattende enn de fire varnaene.

Poenget med svadharma er at det som er rett for én person, ikke nødvendigvis er rett for en annen. En kshatriya har plikt til å kjempe; det ville vært galt for en brahmin. Reglene for de fire klassene er utdypet i lovbøker som Manus lover (Manusmriti), som også dekker livsstadier, kongens styre, strafferett og overgangsritualer.

Ashrama: de fire livsstadiene

Idealbildet for et mannlig liv i de øverste klassene var inndelt i fire stadier, med ulike regler og formål for hvert stadium. Tradisjonelt gjaldt stadiene bare menn fra de tre øverste varnaene. Kvinner hadde egne plikter, ofte kalt stridharma, og tradisjonelle tekster beskriver kvinnens liv først og fremst ut fra forholdet til mannen – som jente, hustru og mor.

Purusharthas: livets fire mål

Ashrama-systemet henger sammen med tanken om at livet har fire mål, purusharthas. De fire målene skal balansere hverandre gjennom livet.

• Dharma – rituelle og sosiale plikter, det rette livet.
• Artha – økonomisk rikdom og politisk makt. Å tjene penger og stifte familie er ikke i seg selv galt, når det skjer innenfor dharma.
• Kama – nytelse, både estetisk og erotisk, for eksempel kjærlighet, kunst og musikk.
• Moksha – frigjøring fra gjenfødelsens kretsløp, det høyeste målet.

Moksha er det siste og høyeste målet, og læren om gjenfødelse og frigjøring forklarer vi nærmere i artikkelen om karma, samsara og moksha.

Hvordan forenes plikt og frigjøring?

Her ligger en klassisk spenning i hinduismen: Dharma krever at du utfører dine plikter i verden, mens moksha krever at du løsner fra den. Hinduismen kan i stor grad ses som et forsøk på å samordne disse to, delvis konkurrerende målene.

Spørsmålet om rett handling er selve temaet i det store eposet Mahabharata, og utgangspunktet for Bhagavadgita (Mahabharata bok 6, kapittel 23–40). Der krigeren Arjuna nøler med å kjempe mot slektninger, og guden Krishna forklarer ham at det rette er å gjøre sin svadharma. Gitas sentrale løsning er at handling utført uten tanke på egen vinning og resultat, som et offer til gud, ikke binder mennesket til gjenfødelse, men fører til moksha. Gita beskriver også ulike veier til frelse, ofte tre: handlingsveien, kunnskapsveien og troskapsveien.

Dharma i dag – og i Norge

Indias grunnlov, i kraft fra 26. januar 1950, slår fast at alle er født like, og forkaster dermed varna-læren og tanken om medfødt svadharma. Kastesystemet er fortsatt omstridt i India. Likevel spiller dharma fortsatt en rolle som moralsk begrep – i betydningen rettferdighet, plikt og rett livsførsel.

I Norge praktiseres hinduismen blant annet av tamilske hinduer fra Sri Lanka og hinduer med bakgrunn fra India og Nepal. Temaet dharma tas opp i KRLE-faget og i undervisningsmateriell som NDLA.

Vil du lese mer om tradisjonens guder og praksis, finner du oversikten på hovedsiden om hinduisme, eller om hinduismens guder og puja og templer.