Kastesystemet – varna, jati og diskriminering i dag

Kastesystemet er en sosial ordning der menneskers status, yrke og ekteskapsmuligheter følger fødselen. Det er mest kjent fra India og knyttes ofte til hinduismen, men kastediskriminering finnes også blant muslimer, kristne, sikher og buddhister i Sør-Asia. Ifølge FN-anslag rammes mange millioner mennesker i verden av kastediskriminering.

En vanlig misforståelse er at kastesystemet er én enkel hierarkisk pyramide. I virkeligheten består det av to parallelle systemer: varna og jati. Det er denne forskjellen som forklarer hvordan systemet faktisk fungerer.

Hva er forskjellen på varna og jati?

Varna er de fire symbolske hovedkategoriene i det hinduiske samfunnshierarkiet. Ordet kommer av et sanskritord som betyr «farge»; en utbredt tolkning er at det i historisk kontekst primært handlet om orden og klassifisering. I hinduiske tekster knyttes de fire varnaene til deler av urvesenet Purusha: brahminer (prester) fra hodet, kshatriyaer (krigere og herskere) fra skuldrene, vaishyaer (kjøpmenn og bønder) fra lårene og shudraer (arbeidere og tjenere) fra føttene.

Jati (fra «jana», fødsel) er derimot den sosiale identiteten man faktisk fødes inn i. Det er jati – ikke varna – som utgjør de mange tusen faktiske kastene, knyttet til yrkesgrupper og med strenge regler for hvem man kan gifte seg med.

Hvem er dalittene?

De tidligere «uberørbare» jatiene står helt utenfor varna-ordningen. Deres vanlige navn er dalitter, som betyr «undertrykte» på sanskrit – en selvvalgt betegnelse. Offisielt heter de «Scheduled Castes», etter den britiske koloniregjeringens lister (schedules) i Government of India Act fra 1935 over kaster som skulle få særskilte rettigheter.

Urørbarhet innebærer at de laveste kastene regnes som rituelt forurensende og utestenges fra templer, vannkilder og sosialt samkvem. Dalitter tvinges i dag blant annet til arbeid som regnes som urent og farlig, som kloakkarbeid uten beskyttelse, og dalitjenter i enkelte tilfeller tvinges inn i prostitusjon.

Hvor gammelt er kastesystemet?

Kasteideer kan spores tilbake til hinduistiske tekster fra ca. 200 f.Kr., men det rigide kastesystemet tok form på 1700- og 1800-tallet. Historikere som Susan Bayly og Nicholas Dirks argumenterer for at systemet ble formet av møtet mellom indisk og kolonialt styre – altså at britene systematiserte og forsterket noe som tidligere var mer fleksibelt. Andre historikere mener systemet var langt eldre og mer etablert på forhånd. Dette er omstridt.

Reformvennlige hinduiske intellektuelle hevder dessuten at jati-ordningen er en menneskelig forvanskning av den egentlige religiøse ideen, ikke en kjerne i hinduismen selv. Forholdet mellom religion og kaste er altså også debattert blant hinduer.

Hva sier Indias grunnlov – og virker det?

Indias grunnlov fra 1950 forbyr kastediskriminering. Artikkel 15 forbyr diskriminering på grunnlag av kaste, og artikkel 17 erklærte utøvelsen av urørbarhet for ulovlig. I tillegg kom Untouchability (Offences) Act i 1955 (fra 1976 kalt Protection of Civil Rights Act) og Scheduled Castes and Scheduled Tribes (Prevention of Atrocities) Act i 1989.

Indisk lovgivning bygger på tre strategier: strafferettslige tiltak, ressursallokering for å redusere det sosioøkonomiske gapet, og et reservasjonssystem – en kvoteringsordning som gir scheduled castes og tribes faste andeler av plasser i utdanning, offentlige stillinger og politiske organer.

Tross lovforbudene praktiseres urørbarhet fortsatt. Studier av indiske landsbyer viser at urørbarhet fortsatt utøves i stor utstrekning, blant annet ved at dalitter nektes å selge varer på lokale markeder, holdes borte fra vannkilder og irrigasjon, og må bruke separate kjøkkenredskap.

Finnes kastediskriminering utenfor India?

Ja. Kastesystemet fungerer i India, Pakistan, Bangladesh, Nepal og Sri Lanka, og finnes også blant folk med sørasiatisk bakgrunn bosatt i andre verdensdeler. Nepal har en nasjonal dalitkommisjon, og kastediskriminering finnes også blant muslimske og kristne befolkninger i Pakistan og Bangladesh.

Debatten i diasporaen

I USA og Canada har kastediskriminering blitt et offentlig tema de siste årene. En spørreundersøkelse blant den sørasiatiske diasporaen i USA, utført av organisasjonen Equality Labs, fant at en betydelig andel av dalitene rapporterte mishandling, diskriminering i utdanning og urettferdig behandling på arbeidsplassen. Merk at undersøkelsen er en selvrapporteringsbasert nettsurvey fra en aktivistorganisasjon, ikke en representativ studie – omfanget i diasporaen er derfor omstridt.

Debatten handler blant annet om hvorvidt kaste skal omfattes av antidiskrimineringslovgivning i vestlige land, og om kasteidentitet i det hele tatt er relevant for sørasiatiske barn vokst opp utenfor Sør-Asia.

Hvordan henger kaste sammen med hinduismen?

I hinduistisk tenkning henger kaste sammen med begreper som karma og dharma: noen tolker fødsel inn i en lav kaste som resultat av handlinger i tidligere liv, og sin egen kastes plikter som sin dharma. Denne koblingen er omstridt, og mange hinduer – særlig i reformbevegelser – avviser at kastesystemet er en religiøs plikt. Både buddhismen og sikhismen har historisk hatt en kritisk holdning til kasteideer, uten at kastediskriminering dermed forsvant helt.

Kastesystemet i Norge

Kastediskriminering er omtalt som et menneskerettighetstema i norsk kirkelig og bistandspolitisk sammenheng. Den norske kirke vedtok i 2013 et dokument som beskriver kastediskriminering som en ekstrem form for sosial lagdeling og et alvorlig brudd på menneskerettighetene. Kastesystemet inngår i norsk skole i undervisningen om hinduismen, blant annet i KRLE-faget.

Vanlige misforståelser om kastesystemet

• «Kastesystemet er én pyramide» – Nei, det er to parallelle systemer: varna og jati.
• «Kaste er utelukkende hinduistisk» – Kastediskriminering finnes også blant muslimer, kristne, sikher og buddhister i Sør-Asia og i diasporaen.
• «Diskrimineringen opphørte med grunnloven» – Studier viser at urørbarhet fortsatt praktiseres i stor utstrekning.
• «Systemet er uforandret eldgammelt» – Historikere mener det rigide systemet ble formet i møtet med kolonimakten på 1700–1800-tallet.