Antisemittisme – hva det er, og hvordan det viser seg i Norge

Antisemittisme er en betegnelse for fiendtlige holdninger og handlinger mot jøder. Kjernen er forestillingen om at jøder som gruppe bærer negative egenskaper – at de er grådige, lojale bare til hverandre eller driver «i det skjulte». Fordommen gjelder altså ikke hva enkeltmennesker gjør eller tror, men hva antisemitten mener alle jøder er.

Sosiologen Helen Fein beskriver antisemittisme som en vedvarende struktur av fiendtlige holdninger og handlinger rettet mot jøder som kollektiv. Den kan komme til uttrykk som myter, ideologi, juridisk diskriminering, politisk mobilisering og vold – alt fra kulturelle stereotypier til forfølgelse. Folkemordet på Europas jøder under andre verdenskrig, Holocaust, er antisemittismens mest ekstreme konsekvens, men fenomenet er langt eldre og finnes fortsatt.

Hva sier IHRA-definisjonen?

International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) vedtok i 2016 en arbeidsdefinisjon som brukes av mange land og organisasjoner. Den sier at antisemittisme er en bestemt oppfatning av jøder, som kan komme til uttrykk som hat mot jøder. Hatet kan rettes mot jødiske og ikke-jødiske enkeltpersoner, deres eiendom, jødiske institusjoner og religiøse samlingssteder.

Definisjonen er omstridt i deler av den internasjonale debatten. Kritikere mener den kan brukes til å avvise legitim kritikk av israelsk statspolitikk, mens tilhengere mener den gir et felles utgangspunkt for å kartlegge og motarbeide jødefiendtlighet.

Antisemittisme eller antijudaisme – hva er forskjellen?

Forskerne er uenige om hvor begrepet skal begynne. Noen bruker antisemittisme inkluderende om all jødefiendtlighet fra antikken til i dag. Andre avgrenser begrepet til den moderne, raseideologiske jødefiendtligheten fra 1800-tallet, og skiller denne fra den religiøst begrunnede antijudaismen som dominerte tidligere – der jøder ble fordømt fordi de ikke tok imot kristen tro.

Selve ordet ble popularisert i 1879 av den tyske journalisten og agitatoren Wilhelm Marr (1819–1904). Han ville gi jødefiendtligheten et «vitenskapelig» og rasebasert preg, skilt fra religion: Jøden skulle nå være en «rase» som ikke kunne endres gjennom omvendelse.

Hvordan viser antisemittisme seg i Norge?

Norge har en lang historie med jødefiendtlighet – lenge før jøder overhodet fikk adgang til landet. Da jøder skulle få rett til å bosette seg i Norge, argumenterte representanter på Eidsvoll blant annet med at jødene ville danne en «stat i staten».

Jødeparagrafen

Paragraf 2 i Grunnloven av 1814, kalt «jødeparagrafen», nektet jøder adgang til riket. Bestemmelsen sto i kraft til 1851, da den ble opphevet. Negative forestillinger om jøder var dermed skrevet inn i norsk lov – og etablert i kulturen – før det fantes noen jødisk menighet i landet.

Andre verdenskrig

Under den tyske okkupasjonen ble 772 norske jøder deportert til tyske dødsleirer i 1942–1943. Den største deportasjonen skjedde 26. november 1942, da 529 jøder ble fraktet ut av landet med DS Donau. En tredjedel av jødene i Norge ble myrdet under krigen. Både Nasjonal Samling og norsk politi var involvert i arrestasjonene og deportasjonene.

Hvor utbredt er antisemittisme i Norge i dag?

HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) har gjennomført representative holdningsundersøkelser i 2011, 2017, 2022 og 2024 på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Undersøkelsene måler tre dimensjoner: sosial avstand (uvilje mot jøder som naboer eller venner), følelser (sympati/motvilje) og fordommer (støtte til stereotypier).

Utviklingen av andelen med utpregede fordommer mot jøder ser slik ut, ifølge HL-senteret:

Fra 2011 til 2017 gikk andelen med utpregede fordommer ned, og andelen som overhodet ikke støttet negative påstander om jøder, økte. I 2024 snudde trenden: Andelen med utpregede fordommer økte til 11,5 prosent – den første økningen etter flere år med nedgang. Samtidig økte sosial avstand til jøder fra 3,9 til 5,5 prosent, motviljeindeksen fra 4,7 til 8,6 prosent og samleindeksen fra 4,5 til 7,6 prosent, alle sammenlignet med 2022.

I HL-senterets undersøkelse fra 2011 støttet 19 prosent av norske respondenter påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser», og 26 prosent mente at «Jøder ser på seg selv som bedre enn andre». Slike konspiratoriske forestillinger er en klassisk del av antisemittismen.

Hva skjedde etter 7. oktober 2023?

HL-senterets undersøkelser skiller mellom holdninger til Israel og holdninger til jøder – kritikk av israelsk politikk er ikke det samme som antisemittisme. Men tallene viser at konflikten i Midtøsten nå preger synet på jøder: Andelen som mener deres syn på jøder er negativt påvirket av konflikten, har økt siden 2022.

Norske jøder har selv fortalt om opplevd økt antisemittisme i tiden etter 7. oktober 2023. HL-senteret peker på konfliktens påvirkning som en mulig forklaring på oppsvinget, men årsakssammenhengen er tolket, ikke endelig bevist.

Hvordan skiller antisemittisme seg fra muslimfiendtlighet?

Antisemittisme og muslimfiendtlighet har overlappende mekanismer: Begge handler om fordommer mot en gruppe definert av religion eller antatt opphav. HL-senterets undersøkelse fra 2024 viser at negative holdninger til muslimer er stabile, men svært utbredte – langt mer utbredt enn de 11,5 prosentene med utpregede fordommer mot jøder. Muslimfiendtlighet er altså langt mer utbredt.

Undersøkelsene viser også at antisemittiske holdninger i Norge henger sammen med muslimfiendtlighet og generell fremmedfrykt. Holdningene er mer vanlige blant menn, eldre og personer med lavere utdanning.

Hvor finner jeg mer om jødisk liv i Norge?

Jødedommen er en liten minoritetsreligion i Norge. Ifølge SSB er det registrert noen hundre medlemmer av jødiske trossamfunn i Norge, fordelt på to samfunn. Registrerte medlemmer sier imidlertid lite om hvor mange som identifiserer seg som jøder, siden mange ikke er medlemmer av noe trossamfunn.

Vil du lære mer om selve jødedommen – høytider som rosj hasjana, jom kippur og pesach eller livet i synagogen – finner du dette i vår jødedomsseksjon. Temaet tas også opp i skolen, blant annet i KRLE-faget.