Sankthans 2027 – Johannes døperens dag og midtsommerfeiringen

Sankthans er en kristen høytid 24. juni, til minne om at Jesu forløper og slektning, Johannes døperen, ble født. Men det er de færreste som tenker på det når de står rundt sankthansbålet. I Norge er sankthans i praksis en folkelig sommerfest med bål, grilling og blomsterkranser – feiret kvelden før selve høytidsdagen.

Er sankthans 23. eller 24. juni?

Begge deler, på hver sin måte. Selve høytidsdagen er 24. juni. Men tradisjonen med våkenatt – å holde seg våken natten før en stor kirkefest – gjorde at det ble kvelden 23. juni, sankthansaften, som vokste frem som den egentlige festdagen i Norge. Den bibelske bakgrunnen for datoen er forklart i Samfunnskolls gjennomgang av hvorfor vi feirer sankthans.

Ordet «sankthans» er en forkortelse for «Sankt Johannes’ dag», altså den hellige Johannes’ dag. Datoen 24. juni er en kirkelig konstruksjon: Ifølge tradisjonen ble Johannes født et halvt år før Jesus. Derfor feires han et halvt år etter juledagen 25. desember. Johannes’ faktiske fødselsdag er ukjent.

Hvem var Johannes døperen?

Johannes døperen er en sentral skikkelse i Det nye testamentet. Han døpte folk i Jordanelven, blant dem Jesus selv, og kalte folket til omvendelse. I kristen tro regnes han som den som banet vei for Jesus, og i Bibelen beskrives han som Jesu slektning.

Dagen er fortsatt en del av kirkeåret, og Den norske kirke markerer den med navn som jonsok og jonsmesse. I katolsk tradisjon er 24. juni en festdag, og Johannes er et vanlig motiv i kirkeutsmykninger – også i norske kirker.

Hvorfor brenner vi bål på sankthans?

Bålbrenning ved sankthans er en av de eldste bålbrenningsskikkene vi kjenner til. Tanken var at ilden skulle verne mot onde makter, og skikken skal ha røtter tilbake til 400-tallet, da kirkelige og hedenske tradisjoner ble slått sammen til én folkefest. Forskere regner med at tradisjonen er eldre enn den eldste nordiske kilden, Olaus Magnus, som på 1550-tallet skrev at svenskene feiret sankthans med bålbrenning og dans.

Av den førkristne arven lever to ting særlig videre: bålet som tennes for å feire lyset og solen, og blomsterkransene og løvpynten knyttet til forestillingen om naturens kraft når solen står høyest.

Bålplassen skulle gjerne ligge på et høyt og synlig punkt. Kjente norske bålplasser er St. Hanshaugen i Oslo og Aksla i Ålesund. I Danmark brenner man gjerne papirhekser på bålet – en tradisjon som kom med tyske håndverkere på 1860-tallet – og heksefigurer brukes også enkelte steder i Norge.

Er sankthans og midtsommer det samme?

De har felles røtter i feiringen av sommersolverv, men de er ikke helt det samme. I norrøn tid ble sankthans ikke feiret som midtsommer – da var midtsommersdagen knyttet til midtsommerblotet, som i dag forbindes med 14. juli. Den norske sankthansfeiringen er altså en kristen høytid som har tatt opp i seg eldre sommertradisjoner, ikke en direkte fortsettelse av den norrøne religionen.

Fra reformasjonen på 1500-tallet motarbeidet kirke og myndigheter den folkelige feiringen. Den ble svekket i Danmark-Norge og Storbritannia, men holdt seg bedre i Sverige, Finland og de baltiske landene – noe som forklarer hvorfor svenskene i dag feirer midtsommer langt mer enn nordmenn feirer sankthans.

Hva er forskjellen på norsk sankthans og svensk midtsommer?

Maistangen er en løv- og blomsterpyntet stolpe som kom til Sverige fra Tyskland i middelalderen, opprinnelig som fruktbarhets- og fallossymbol. Den har ingen norsk motstykke – i Norge er bålet selve symbolet på feiringen.

Er sankthans fridag i Norge?

Nei. Sankthansdagen 24. juni ble avskaffet som helligdag ved helligdagsreduksjonen i 1770 (regelen trådte i kraft i 1771), og er i dag en helt vanlig arbeidsdag. Feiringen levde likevel videre som stor folkefest i Norge fram mot slutten av 1800-tallet, og dagens utgave med familiefest og grilling er i stor grad formet på 1800- og 1900-tallet.

Kuriositeten er at Sandefjord kommune holdt fast på sankthansdag som fridag for kommunalt ansatte helt fram til 2017 – som et av de siste stedene i landet. Regler om fridager på religiøse høytider finner du i oversikten over helligdager i Norge.

Slik feirer du sankthans trygt

• Sjekk kommunens brannforskrifter og vedtekter før du tenner bål – mange kommuner har egne regler for bålplasser.
• Ikke tenn bål ved skogbrannfare eller sterk vind.
• Bruk aldri bensin eller annen lett antennelig væske for å få fyr på bålet.
• Ha vann eller slukkemiddel i nærheten, og hold avstand til bygninger og vegetasjon.