Fastelavn 2027 – dato, fastelavnsris og boller

Fastelavn er en bevegelig merkedag i februar–mars som markerer starten på fastetiden før påske. Ordet kommer fra nedertysk og betyr «kvelden før fasten». I Norge feires dagen først og fremst sekulært, med fastelavnsboller og fastelavnsris – men datoen styres fortsatt av kirkeåret.

Neste gang er fastelavnssøndag 7. februar 2027, etterfulgt av askeonsdag 10. februar.

Hvorfor flytter fastelavn seg fra år til år?

Fastelavnssøndagen ligger alltid sju uker (49 dager) før 1. påskedag, og faller i tidsrommet 1. februar til 7. mars. Fordi påsken er bevegelig, flytter også fastelavn seg fra år til år.

Fastelavn er ingen offentlig høytidsdag i Norge, og butikker, skoler og arbeidsplasser holder åpent som vanlig.

Hvordan beregnes datoen for fastelavn?

Datoen følger påsken, som er kirkens eldste og viktigste høytid – se også når påsken faller. Beregningen går i fire steg:

1. Finn vårjevndøgn (omtrent 21. mars).
2. Finn første fullmåne etter vårjevndøgn.
3. Første søndag etter denne fullmånen er 1. påskedag.
4. Trekk 49 dager tilbake – da står du på fastelavnssøndag.

Derfor kan fastelavn tidligst komme 1. februar og senest 7. mars. Fastelavn hører hjemme i kirkeåret.

Hva er fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag?

Opprinnelig var fastelavn betegnelsen på kvelden før fasten, men ordet kom til å dekke en tredagers festperiode før fastetiden begynte:

• Fastelavnssøndag – siste festdag før fasten, i Norge ofte kalt «bollesøndag».
• Blåmandag – mandagen etter, del av festdagene før fasten.
• Feitetirsdag – siste dag før fasten, da man tradisjonelt spiste rik mat. I Akershus og Østfold het dagen «flesketirsdag», og i Hardanger kunne navnet variere med «smør» eller «hvite» som førsteledd.

Onsdagen etter er askeonsdag, den første dagen i fastetiden. Navnet kommer fra en gammel skikk der sørgende strødde aske på hodet eller kledte seg i sekk og aske som tegn på sorg og anger.

Hvorfor spiser vi fastelavnsboller?

Før fasten skulle man spise seg mett på fet og rik mat, og søndagen ble den store bolledagen. En klassisk fastelavnsbolle er en hvetebolle fylt med pisket krem og syltetøy, toppet med melis.

På bygdene i Norge ble det neppe bakt fastelavnsboller før komfyrene kom omkring 1900. I Bergen fantes en egen variant kalt «heitevegger»: varme boller servert med smeltet smør og sukret melk.

Hvor kommer fastelavnsriset fra?

Fastelavnsris er bjørkegrener samlet i en bunt og pyntet med fargede fjær eller bånd. Skikken har trolig røtter i en eldre hedensk fruktbarhetskultus, der greiner ble brukt til å rise mennesker, dyr og jord som fruktbarhetssymbol. En utbredt tolkning knytter risingen til solidarisk smerte med Jesu fasting – kildene er ikke entydige.

Skikken med å rise foreldre på sengen på fastelavnsmorgen levde enkelte steder i Norge langt ut på 1800-tallet. I dag er riset ren dekorasjon, ofte stilt i vase til bjørkekvistene springer ut.

Feires fasten fortsatt i Norge?

Nei, ikke som påbud. Fasten ble formelt avskaffet i Norge ved reformasjonen i 1536/37, men flere fastelavnstradisjoner overlevde. I Den norske kirke er fastetiden i dag en frivillig periode på 40 dager fra askeonsdag til påskeaften, med plass til stillhet og refleksjon. Søndagene regnes ikke som fastedager.

I katolsk tradisjon er fasten fortsatt en sentral del av kirkeåret, og i mange land er fastelavnshelgen avslutningen på karnevalet – med opptog og fest, som i Rio de Janeiro og Venezia. Les mer om den katolske tradisjonen i artikkelen om Den katolske kirke.