Rosj hasjana 2027 – det jødiske nyttåret

Rosj hasjana er det jødiske nyttåret. Navnet betyr «årets hode» på hebraisk, og høytiden feires den 1. og 2. dagen i måneden tishré – den sjuende måneden i den jødiske kalenderen, som tilsvarer september–oktober i den gregorianske.

I motsetning til det sekulære nyttåret er rosj hasjana ikke bare fest. Etter jødisk tradisjon er det en alvorlig dag da Gud dømmer hva menneskene har gjort det forgangne året og bestemmer hva som skal skje i det kommende. En utbredt from tolkning regner dagen som årsdagen for skapelsen av Adam og Eva.

Når begynner rosj hasjana – og hvorfor flytter datoene seg?

Den jødiske kalenderen er lunisolar, det vil si at den følger både månefaser og solåret. Derfor flytter de jødiske høytidene seg i forhold til den gregorianske kalenderen, slik ramadan gjør i islam – men den jødiske kalenderen har skuddmåneder som holder høytiden innenfor samme årstid. Alle jødiske dager regnes fra solnedgang til mørkets frembrudd, så rosj hasjana begynner kvelden før den første kalenderdagen.

Høytiden er fastsatt i 3. Mosebok 23,23–25, der den kalles jom terua – «blåsedagen». I Toraen brukes altså ikke navnet rosj hasjana, men dagens navn viser til selve blåseinstrumentet som preger høytiden: sjofaren.

De fleste jøder feirer rosj hasjana i to dager, også i Israel, der andre høytider gjerne varer én dag. Blant reformjøder, karaitter og samaritaner feires høytiden derimot kun én dag.

Hva er sjofaren, og hvorfor blåses det i horn?

Sjofaren er et blåseinstrument laget av et bukkehorn, og det mest kjente ritualet under rosj hasjana er nettopp blåsning i sjofaren – gjerne i forbindelse med morgenbønnen musaf i synagogen. Lyden skal kalle til anger og bot for året som gikk. En utbredt tolkning er at sjofaren også symboliserer hornene som blåste ved en kongelig kroning – i tradisjonen Guds kroning som konge av verden.

Det er vanlig å blåse i sjofaren rundt 100 ganger på hver av høytidsdagene, men sjofaren blåses aldri på sabbat. Faller en av høytidsdagene på sabbat, blåses det ikke den dagen.

Hvorfor spiser man eple i honning?

Den mest kjente matskikken er å dyppe et eple i honning før måltidet. Det symboliserer ønsket om et søtt og godt nytt år – derfor er den vanlige hilsenen også «shana tova umetuka», «et godt og søtt år». Skikken er en middelaldertradisjon, ikke et påbud i toraen.

Flere andre matvarer har symbolsk betydning:

• Runde challot: Det flettede challabrødet bakes runde til rosj hasjana, som symbol på årets kretsløp.
• Granateple: De mange kjernene symboliserer håpet om å gjøre like mange gode gjerninger som frukten har kjerne – og minner om de 613 mitzvot (påbud og forbud) i toraen.

De ti botsdagene – fra rosj hasjana til jom kippur

Rosj hasjana innleder de ti botsdagene, som avsluttes med forsoningsdagen jom kippur. Sammen kalles de to høytidene «de høye helligdagene». I botsdagene skal man gjøre bot, tenke over det som er gjort galt og forsones med medmennesker.

Et viktig prinsipp er at man ikke kan be Gud om forlatelse for urett man har gjort mot andre mennesker – det må man først be den enkelte personen om. Derfor ber mange om unnskyldning til venner, familie og kollegaer i dagene før rosj hasjana.

En annen skikk er tashlikh: Den første ettermiddagen av høytiden går man til en elv eller sjø og kaster symbolsk sine synder i vannet – hvis dagen ikke faller på sabbat.

Rosj hasjana og jom kippur – hva er forskjellen?

Hvordan feires rosj hasjana i Norge?

I Norge markeres rosj hasjana i de jødiske trossamfunnene, først og fremst i synagogene i Oslo og Trondheim. De jødiske trossamfunnene står bak gudstjenestene, og Det jødiske museet i Oslo formidler høytidens tradisjoner til et bredere publikum. Mange jødiske familier holder seg hjemme fra arbeid og skole på høytidsdagene.

I skolen møter elevene rosj hasjana i KRLE-faget, der jødedommens høytider er del av læreplanen. Sammenhengen mellom rosj hasjana og jom kippur er et typisk tema, og oversikten over jødiske høytider gir god bakgrunn.

Kan man ønske jøder godt med rosj hasjana?

Ja. «Shana tova» – «et godt år» – er en hilsen alle kan bruke, og den blir vanligvis tatt imot med glede også fra ikke-jøder. Vil man ønske et søtt år, sier man «shana tova umetuka». Mange sender kort eller meldinger i dagene før høytiden, på samme måte som mange sender jule- og nyttårshilsener.