Islam i Norge – historie, trossamfunn og tall

Islam er Norges nest største religion. Ifølge SSB var 197 390 personer medlemmer av muslimske trossamfunn i 2025 – nesten tre ganger så mange som i 2006. Historien er kort sammenlignet med kristendommens: De første moskeene kom på 1970-tallet, og flertallet av norske muslimer har selv eller foreldre innvandret fra land som Pakistan, Irak, Somalia, Bosnia-Hercegovina, Iran og Tyrkia.

Når kom de første muslimene til Norge?

Den første store fasen av muslimsk innvandring kom på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet, hovedsakelig som arbeidsmigrasjon av menn. Mange kom fra Pakistan.

Etter innvandringsstoppen i 1975 økte familiegjenforeningene. Kvinner og barn kom etter, og behovet for organisert religiøs praksis ble tydeligere. Den første offisielle moskeen tilhørte menigheten Islamic Cultural Centre og åpnet i Oslo i 1974. 1980-årene ble moskeenes virkelige vekstperiode.

På 1990-tallet kom nye grupper som flyktninger, særlig fra Irak, Bosnia-Hercegovina og Somalia. Dette la grunnlaget for det etniske og nasjonale mangfoldet som preger muslimske miljøer i Norge i dag.

Hvordan har medlemstallet utviklet seg?

Norge har ikke noe offentlig register over innbyggeres religion. Statistikken bygger på medlemskap i trossamfunn som registrerer seg hos Brønnøysundregistrene, og på estimater der innvandreres opprinnelsesland legges til grunn. Antall registrerte trossamfunnsmedlemmer er derfor ikke det samme som antall muslimer.

I begynnelsen var bare en liten andel av den estimerte muslimske befolkningen medlem av en moské, men andelen økte sterkt gjennom 1980- og 1990-årene. Statstilskuddet til trossamfunn er medlemstallsbasert, og det er en av grunnene til at moskeer fører medlemslister. En person kan bare være registrert som medlem av ett tros- eller livssynssamfunn om gangen.

Hvor mange moskeer og trossamfunn finnes?

Det finnes flere hundre registrerte muslimske trossamfunn i Norge, og de fleste ligger i Oslo-området. Utviklingen har gått mot flere og mindre samfunn.

Moskeene i Norge er sjelden store, synlige bygninger. De fleste holder til i ombygde leiligheter, fabrikker eller kontorlokaler. Frem til 2005 var bare én moské bygget spesielt for formålet – World Islamic Missions moské i Åkebergveien i Oslo fra 1995. I 2006 bygde Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat landets største moské, Jamea Masjid.

Vil du vite mer om hva som faktisk skjer i en moské, finner du en gjennomgang av moskeer i Norge andre steder på siden.

Hva er Islamsk Råd Norge?

Islamsk Råd Norge (IRN) ble grunlagt 22. oktober 1993 som paraplyorganisasjon for moskeer og islamske organisasjoner. Initiativet kom fra Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat og fire andre moskeer, og Mellomkirkelig råd i Den norske kirke ønsket allerede i 1992 permanent kontakt mellom kristne og muslimske organisasjoner, og dette bidro til dannelsen av rådet.

IRN jobber med praktiske spørsmål som standardisering av hijri-kalenderen (som styrer datoene for ramadan og høytidene), halal-sertifisering, muslimske gravplasser, omskjæring og hijab-debatten.

IRNs medlemstall er omstridt, og oppgitte tall varierer mellom kildene. I oktober 2017 vedtok kulturdepartementet at IRN ikke lenger skulle få offentlig støtte, etter konklusjon om tvil om rådets virksomhet var tillitvekkende. Ti moskeer og organisasjoner meldte seg ut, og fem av disse opprettet Muslimsk Dialognettverk. IRN har også vært tilknyttet Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Hvor mangfoldige er norske muslimer?

Det islamske miljøet i Norge er fragmentert langs nasjonale, etniske og religiøse linjer. Sunniislam er den dominerende retningen, men det finnes også mindre sjiamuslimske grupper – les mer om forskjellen mellom sunni og sjia. Mange moskeer har tydelig nasjonal profil, med røtter i for eksempel Pakistan, Somalia eller Tyrkia.

En del norske muslimer er konvertitter, og mange er født og vokst opp i Norge. Praksis varierer mye fra person til person, omtrent som blant kristne: Noen faster hele ramadan og ber de fem daglige bønnene, andre markerer bare de store høytidene id al-fitr og id al-adha. Statistikken over trossamfunnsmedlemmer fanger ikke opp denne variasjonen.

For sammenligning med andre religioner i Norge, gir oversikten over religion i Norge i tall medlemsutviklingen på tvers av trossamfunn.

Får moskeer offentlig støtte?

Ja. Muslimske trossamfunn kan registrere seg og motta medlemstallsbasert statstilskudd på samme vilkår som andre tros- og livssynssamfunn, som de jødiske og de buddhistiske. Reglene for registrering og tilskudd er samlet i oversikten over tros- og livssynssamfunn i Norge.

Religionsfriheten er fastslått i Grunnloven, og den omfatter retten til å organisere seg, bygge gudshus og praktisere troen. I skolen møter elevene islam som ett av flere religioner og livssyn i KRLE-faget.