Sunni og sjia – forskjellen og bakgrunnen for splittelsen

Splittelsen mellom sunni og sjia er den viktigste delingen innen islam, og den handler i utgangspunktet ikke om tro eller teologi, men om et praktisk spørsmål: Hvem skulle lede det muslimske fellesskapet da profeten Muhammed døde i 632? Begge retningene tror på Koranen som Guds ord, på Muhammed som sendebud og på islams fem søyler.

Hva var arvestriden etter 632?

Da Muhammed døde i 632, hadde han ikke etterlatt noen klar ordning for hvem som skulle ta over. Et flertall samlet seg om Abu Bakr, en av profetens nære følgesvenner, som den første kalifen – Muhammeds etterfølger som verdslig og religiøs leder. Sunniene, som kalte seg «ahl al-sunna wa al-jama’ah» («tradisjonens og fellesskapets folk»), mente kalifen skulle velges, i første rekke blant Qureish-stammen, og ikke nødvendigvis fra profetens nærmeste familie.

En gruppe mente derimot at lederskapet tilhørte Alis slekt. Ali ibn Abi Talib var profetens fetter og svigersønn – gift med datteren Fatima – og hans tilhengere ble kalt «shi’at ali», «Alis parti». Derav navnet sjia. I sjiatradisjonen er det en utbredt tolkning at Ali var utvalgt av Muhammed selv, og der kalles han den første imamen. Om Muhammed faktisk utpekte Ali som etterfølger, er en grunnleggende uenighet mellom retningene: sjiatradisjonen mener det, sunnitradisjonen avviser det.

Ali ble til slutt den fjerde kalifen (656–661), etter Abu Bakr (632–634), Umar ibn al-Khattab (634–644) og Uthman ibn Affan (644–656). Sjiamuslimer anerkjenner likevel bare Ali som rettmessig leder, og i sunniislamsk polemikk har sjiaene derfor blitt kalt «rawafid» («de som nekter»), fordi de ikke anerkjenner de tre første kalifene.

Hva skjedde i Karbala i 680?

Etter Alis død i 661 gikk kalifatet over til umajjadene. I 680 nektet Alis sønn Husayn å bøye seg for umajjadekalifen Yazid, og ble drept sammen med en liten gruppe følgesvenner i slaget ved Karbala i dagens Irak. Dette martyriet ble sjiaislams viktigste hendelse, og det minnes hvert år de ti første dagene av måneden muharram med sorgmarkeringer.

Karbala er fortsatt et sentralt pilegrimssted for sjiamuslimer, sammen med Najaf i Irak – der Ali er gravlagt – og Mashhad i Iran. Hendelsen i 680 bidro til å gi sjiaislam en egen identitet preget av urett, martyrskap og sorg.

Hva er imamer i sjiaislam?

I sjiaislam er en imam ikke bare en bønneleder, slik ordet vanligvis brukes i sunniislam, men en rettmessig leder fra Alis slekt, regnet som ufeilbarlig. Den største sjaretningen, tolvskolen, anerkjenner tolv imamer med Ali som den første.

Tolvskolen lærer at den tolvte imamen ble «bortrykket» i 874 og lever i skjult tilværelse – dette kalles ghayba. Læren om den skjulte imamen, som skal vende tilbake som mahdi («den veiledede») og opprette et rettferdig rike, står sentralt i sjiaislam. Mahdi-forestillingen finnes også i sunniislam, men er langt viktigere i sjiaislam.

Hva er forskjellen i praksis?

De teologiske og praktiske forskjellene vokste frem gradvis etter splittelsen. Betegnelsene «sunni» og «sjia» oppsto først i siste halvdel av 800-tallet og ble vanlige mot slutten av 900-tallet.

Sjiaislam har også egne undergrupper. De viktigste er tolvskolen, som er størst, samt zaydiene (flest i Jemen), ismailiene og alawiene. Sunniislam rommer tilsvarende flere lovskoler og retninger. Les mer om de daglige bønnene og islams høytider på egne sider.

Hvordan er sunni og sjia fordelt i verden?

Sunniislam er klart størst: et stort flertall av verdens muslimer er sunnier, mens sjiamuslimer utgjør et mindretall. Eksakte tall varierer mellom kilder, og religionsstatistikk er generelt usikker.

• Sjiaflertall: Iran (sjia har vært statsreligion siden 1501), Irak, Aserbajdsjan og Bahrain
• Sunniflertall: Egypt, Indonesia og Bangladesh
• Blandede land: Pakistan og Libanon har betydelige sjiamuslimske minoriteter

Ikke alle sjiamuslimer er iranere, selv om Iran er det landet sjiaislam ofte forbindes med. Store sjiabefolkninger finnes også i land som Irak, Pakistan, India og Libanon.

Hvordan er det i Norge?

Anslagsvis 15–20 prosent av den muslimske befolkningen i Norge tilhører tolvskolen, ifølge Store norske leksikon. Dette er anslag, ikke offisiell statistikk: SSB registrerer trossamfunn, men ikke fordeling mellom sunni og sjia. Flere norske moskeer har sjiamuslimsk profil.

Ifølge forsker Marius Linge er det få tegn til offentlige disputser mellom sunni- og sjiamoskeer i Norge. De to retningene fremtrer ofte utad som ett fellesskap. Les mer om islam i Norge generelt.