Olsok 2027 – Olav den hellige og minnedagen 29. juli

Olsok 29. juli er minnedagen for Olav den hellige, kongen som falt i slaget på Stiklestad i 1030 og året etter ble kåret til helgen. Dagen er offentlig flaggdag i Norge, og den har vært markert i nesten tusen år – først som kirkens største norske festdag, senere som nasjonal merkedag. Neste gang er olsok 29. juli 2027.

Ordet olsok kommer fra det norrøne olavsvaka – våkenatten med tidebønner før selve Olavsdagen. På primstaven er dagen merket med en øks, Olavs attributt som helgen.

Hvem var Olav den hellige?

Olav Haraldsson var konge i Norge fra 1015 til 1028. Han spilte en grunnleggende rolle i kristningen av Norge, men var også en krigerkonge som brukte tvangsmidler i arbeidet med rikssamling og misjon. I 1028 måtte han flykte fra landet da den danske kongen Knut den mektige tok makten, og Olav var rundt 35 år gammel da han falt på Stiklestad to år senere.

Etter helgenkåringen fikk han tittelen Rex Perpetuus Norvegiae – «Norges evige konge». I århundrene før reformasjonen var Olav blant de mest populære norske mannsnavnene, og St. Olavs-kirker ble bygget ikke bare i Norden, men også i utlandet, blant annet i London og York.

Hva skjedde i slaget på Stiklestad?

29. juli 1030 kom Olav tilbake til Norge for å gjenvinne kongemakten. På Stiklestad i dagens Verdal i Trøndelag møtte han en hær av lokale bønder og høvdinger som støttet den danske kongen. Olav tapte slaget og ble drept. De nøyaktige detaljene om slaget – størrelse og forløp – er usikre i sagakildene.

Det er et vanlig misforståelse at Olav vant slaget. Berømmelsen kom først etterpå: Allerede i 1031 ble levningene hans overført til alteret i Klemenskirken i Nidaros, noe som offisielt utropte ham til helgen og martyr.

Tidslinje: Fra konge til nasjonal merkedag

Nidaros og pilegrimene

I middelalderen var Nidarosdomen i Trondheim, med Olavsskrinet over høyalteret, et av Nordens viktigste valfartsmål. Den tyske krønikeren Adam av Bremen forteller at mengder av pilegrimer kom til Nidaros for å bli helbredet ved Olavs grav. Under den årlige olavsfeiringen ble Olavsskrinet båret i prosesjon rundt domkirken.

Erkebiskop Øystein Erlendsson samlet Olav-legendene i Passio Olavi, Olavs lidelseshistorie. Reformasjonen på 1500-tallet avskaffet messene og pilegrimsferdene, men Olavskulten levde videre i folkekulturen, i skikker og sagndiktning.

I senere tiår har pilegrimstradisjonen blitt gjenopplivet. Pilegrimsledene til Nidarosdomen er merket og tilrettelagt, og flere ruter – som Gudbrandsdalsleden fra Oslo til Trondheim – avsluttes gjerne på olsok. I tillegg til den kristne pilegrimsvandringen bruker mange leden som naturopplevelse og refleksjon uten religiøst formål. Pilegrimsferd finner man også i andre religioner, blant annet hajj, pilegrimsreisen til Mekka.

Hvordan feires olsok i Norge i dag?

• Stiklestad: Stiklestad nasjonale kultursenter arrangerer hvert år Olsokdager og friluftsspillet «Spelet om Heilag Olav», en tradisjon siden 1954.
• Trondheim: Olavsfestdagene er en ukeslang festival knyttet til Nidarosdomen, arrangert siden 1960-tallet, med debatt og refleksjon i skjæringspunktet mellom tro og samfunn.
• Katolsk kirke: Den katolske kirke i Norge minnes 29. juli som Olavsmessedagen. Katolikkene fikk tillatelse til egen menighet i Norge igjen i 1843 – St. Olavs menighet.
• Den norske kirke: Dagen markeres med gudstjeneste mange steder, blant annet i Trondheim.
• Folketradisjon: På Vestlandet og enkelte andre steder har det eksistert tradisjon med olsokgrøt, men for folk flest er personlig markering i dag begrenset.

Er jonsok og olsok det samme?

Nei. Jonsok er knyttet til Johannes døperens dag og feires i Norge rundt sankthans 24. juni, mens olsok 29. juli er Olav den helliges dag. Begge navnene følger samme mønster: «-sok» kommer fra «vaka», våkenatten før festdagen.

Det finnes også en «vesle olsok» 3. august – minnedagen for overføringen av Olavs levninger i 1031. Den vanlige olsoken 29. juli kalles til forskjell «store» eller «fyrre» olsok.

Hvorfor er olsok flaggdag?

Olsok ble offentlig flaggdag i 1930, i forbindelse med 900-årsjubileet for slaget på Stiklestad. Flaggdagen var en del av den nasjonale gjenoppblomstringen av Olavsarven på 1900-tallet.

Olavsarven videre

Olavsarven omfatter rikssamlingen, kirkebyggingen, pilegrimstradisjonene og olsokfeiringen som fulgte av Olavs fall og helgenkåring. Etter at reformasjonen stanset den offisielle kulten, levde Olav videre i folketradisjonen – og fra 1800- og 1900-tallet ble han igjen brukt som nasjonalt symbol. I dag er olsok både en kirkelig festdag, en kulturfestival og en dag for refleksjon over Norges historie.