Nyreligiøsitet og alternativ spiritualitet

Nyreligiøsitet er ifølge Ordbøkene en «samnemning for nye religionar og nye religiøse trendar i Vesten utanfor dei etablerte religionane som er oppstått etter slutten av 1800-talet». I norsk fagtradisjon er begrepet bredt: Det omfatter både organiserte trosforestillinger og løse, uorganiserte miljøer som new age og alternativbevegelsen. De fleste som holder på med dette, kaller seg ikke «nyreligiøse» – de bruker heller ord som «spirituell» eller «søkende».

Hva er forskjellen på nyreligiøsitet, new age og alternativbevegelsen?

Religionshistorikerne Ingvild Gilhus og Lisbeth Mikaelsson definerer i boken «Kulturens refortrylling» (1998/2005) nyreligiøsitet som et spekter som omfatter organiserte religionssamfunn, new age/alternativbevegelsen og uorganisert religiøsitet. New age er altså én type nyreligiøsitet, ikke et synonym.

• Nyreligiøsitet er paraplybegrepet: alt fra teosofi og antroposofi til dagens mindfulness-trender.
• New age er en uorganisert, nettverksbasert retning med forventningen om en ny tidsalder som sentralt element. Religionsforskeren Paul Heelas kaller den en «selvspiritualitet»: individets autonomi, personlige utvikling og indre potensial står i sentrum.
• Alternativbevegelsen er blitt beskrevet som «religion smurt tynt utover» – ingen religion, men den viderefører ideer og praksiser med bakgrunn i ulike religioner, formidlet gjennom kurs, retretter, tidsskrifter og alternativmesser.

Wouter Hanegraaff peker på kanalisering, healing, personlig vekst, psykologi, nypaganisme, millenarisme, holisme og gamle visdomstradisjoner som sentrale temaer i new age-miljøene. Faglitteraturen er uenig om new age fortsatt finnes som bevegelse, eller om den er oppløst i en generell «spiritualitet».

Hvordan kom nyreligiøsiteten til Norge?

Teosofisk Samfunn ble stiftet i 1875. En utbredt oppfatning i teosofien er at alle religioner har en felles indre kjerne som naturvitenskapen en dag vil bekrefte. Teosofi og antroposofi kom til Norge tidlig på 1900-tallet, og antroposofien har satt varige spor gjennom Steinerskolen, biodynamisk jordbruk og helsekost.

En større nyreligiøs bølge med inspirasjon fra østlig religion – yoga og meditasjon – kom til Norge på 1970- og 80-tallet, sammen med begrepene new age og alternativbevegelsen. Astrologi og okkultisme fikk senere innpass i norsk populærkultur, blant annet gjennom tv-programmet «Åndenes makt». Holistisk Forbund ble stiftet i 2002 som en livssynsorganisasjon for dem som søker åndelig refleksjon uten dogmer og tradisjonelle trosretninger.

Hva betyr holisme og healing i new age?

Holisme – tanken om at alt henger sammen med alt – er en utbredt forestilling i new age-miljøene. Den danner grunnlag for nyåndelige former for healing, økologi og etikk. Healing bygger ofte på ideen om at kropp, sinn og ånd må behandles som en helhet, og at det finnes energi eller krefter som kan påvirkes.

Kanalisering er en beslektet praksis der en person formidler budskap fra åndelige vesener eller krefter. Englespiritualitet hører til samme familie: Engler oppfattes som vesener som kan gi beskjeder, beskyttelse og veiledning i hverdagen. Troen på engler er ikke ny – engler finnes i kristen tradisjon, beskrevet både i Bibelen og i kristne symboler – men i nyreligiøse miljøer brukes engler mer fritt, uten tilknytning til et bestemt trossamfunn.

Er healing, mindfulness og alternativ medisin religion?

Det er omstridt. Selvutvikling er et kjennetegn på nyreligiøsitet, og metodene er ofte en kombinasjon av øvelser fra religion, alternativ medisin og moderne psykologi. Forskere snakker om «teknifisering» av religion: Religionsutøvelse handler i økende grad om individets behov – stressmestring og terapi – fremfor gudstro eller tilhørighet.

Mindfulness er et eksempel: Et meditasjonsprogram med røtter i buddhistisk tradisjon, som i Norge ofte brukes sekulært. Mange behandlingsformer, som homøopati, akupunktur og Ayurveda, brukes også sekulært, men bygger ofte på nyreligiøse forklaringsmodeller om energi og helhet. Homøopati og tradisjonell kinesisk medisin regnes som utbredte former for alternativ behandling i Norge og verden.

Hvilke nyreligiøse trossamfunn finnes i Norge?

Noen nyreligiøse miljøer har organisert seg som trossamfunn og søkt om offentlig tilskudd, som gir rett til statsstøtte. Ordningen er forklart nærmere på siden om tros- og livssynssamfunn. Medlemstallene er små sammenlignet med de store religionene – se oversikten over religion i Norge i tall.

• ISKCON Norge (Hare Krishna)
• Bahá’í-samfunnet
• Norsk spiritualistisk trossamfunn
• Holistisk Forbund
• Åsatrufellesskapet Bifrost
• Sjamanistisk forbund
• Forn Sed Norge
• Familieforbundet for Verdensfred og Enhet

Åsatru- og forn sed-miljøene bygger på norrøn religion, mens sjamanismen har fjerne slektninger i samisk religion og dens noaidi-tradisjon. Holistisk Forbund definerer seg som et tilbud til «søkende» mennesker uten dogmer. I tillegg finnes løsere nettverk og arrangører av kurs, messer og tidsskrifter innen alternativbevegelsen, uten at disse er trossamfunn.

Hvorfor kritiseres nyreligiøsitet?

Kritikken retter seg først og fremst mot enkelte bevegelser. Enhetskirken (Familieforbundet for Verdensfred og Enhet) og scientologien har vært beskyldt for å lokke medlemmer, utnytte dem økonomisk, drive hard disiplin og blande seg inn i medlemmenes privatliv. Tidligere beskyldninger om tankekontroll og hjernevask er ifølge NDLA kraftig nyansert, men skepsisen består.

Samtidig mener religionsforskere at mediene er for kritiske. I NRK-programmet Kompass i 2022 ble det pekt på at nyreligiøsitet er vanligere enn folk tror, og at det sjamanen «Durek Verret» sto for, ikke var så spesielt som mediene ga inntrykk av. Forskerne minner om at flertallet av nyreligiøse miljøer er ufarlige nettverk, og at kritikken av enkelte grupper ikke bør farge hele feltet.

Nyreligiøsitet i skolen og forskningen

I KRLE-faget er nyreligiøsitet et tema i forbindelse med sekularisering og religiøst mangfold – blant annet fordi fenomenet viser at religion endrer form, ikke nødvendigvis forsvinner. Universitetet i Oslo tilbyr emnet REL2023 om nyreligiøsitet, som dekker religiøse nydannelser fra 1800-tallet til i dag, inkludert new age, nypaganisme og UFO-religion. Norsk forskning på feltet er særlig knyttet til Gilhus og Mikaelsson.