Divali (diwali) 2026 – lysfesten forklart

Divali – også skrevet Diwali eller Deepavali – er hinduismens største fest og kalles ofte lysfesten. Ordet kommer fra «deepa» (lampe) og «avali» (rekke), altså en rekke lys. Festen varer i fem dager, og hoveddagen faller på nymånen i den hinduistiske måneden Kartika, i slutten av oktober eller begynnelsen av november.

Datoen flytter seg hvert år fordi den følger den hinduistiske månekalenderen, ikke den vanlige kalenderen. Merk at ulike kilder kan oppgi litt ulike datoer for samme år – delvis fordi noen regner feiringens start, andre selve hoveddagen, og delvis fordi datoene beregnes lokalt etter månefasen.

Hva handler fortellingen om Rama og Sita om?

I Nord-India feires divali til minne om at Rama og Sita vendte hjem til byen Ayodhya etter 14 år i eksil. Rama hadde beseiret demonkongen Ravana, og ifølge eposet Ramayana tenne innbyggerne oljelamper langs veien for å lyse hjem for paret i mørket. Derfor tenner hinduer fortsatt lys på divali.

Rama regnes i hinduistisk tro som den syvende inkarnasjonen (avatar) av guden Vishnu, mens Sita regnes som en inkarnasjon av gudinnen Lakshmi. Fortellingen handler om at Rama gjennom hele eposet følger dharma – det rette leveviset og sin plikt – og divali minner tilhengerne om å leve slik selv. Du kan lese mer om dette i artikkelen om dharma i hinduismen.

Hvem er Lakshmi, og hvorfor er hun sentral på divali?

Lakshmi er gudinnen for velstand, lykke, ungdom og skjønnhet, og er Vishnus hustru. I store deler av India er det henne – ikke Rama og Sita – som står i sentrum på divali.

En utbredt fromm tolkning er at Lakshmi kommer ned til jorden på divali-natten og besøker hjem som er rene og pent dekorerte. Derfor gjør familien storrengjøring før festen, åpner dører og vinduer og tenner små oljelamper av leire, såkalte diya-lamper, som skal lede henne inn. Mange lager også en fargerik, symmetrisk dekorasjon av farget pulver eller ris utenfor inngangsdøren, kalt rangoli, som skal ønske Lakshmi og gjester velkommen og holde onde ånder borte. Gudene i hinduismen har mange ulike roller – se oversikten over hinduismens guder.

Hvordan feires divali – dag for dag?

Feiringen begynner to dager før nymånen og varer til to dager etter. Den mørkeste natten i måneden er selve klimaks – nettopp da trengs lyset mest. Festen er offentlig fridag i India, med stengte skoler og de fleste virksomheter.

På hoveddagen tenner man stearinlys og oljelamper i alle rom, også utenfor huset. Fyrverkeri og knallere er vanlig på divali-natten; noen tolker det som en måte å holde onde ånder borte på. Divali er også knyttet til guden Ganesha, visdommens gud og hindringsfjerner, og regionalt til andre guddommer som Krishna, Durga, Shiva og Kali. Slik tilbedelse av guddommene hjemme og i tempel kalles puja.

Hvorfor spiller noen kort på divali-natten?

En egen tradisjon i noen familier er å spille kort eller terningspill på divali-natten. Bakgrunnen er en fortelling om at guden Shiva og gudinnen Parvati spilte sammen denne natten, og at lykken skulle smile til den som spilte. Tradisjonen er ikke like godt dokumentert som de øvrige divali-skikkene, og utbredelsen varierer mellom regioner og familier. Det er verdt å vite at pengespill ellers er omstridt i flere religioner – se artikkelen om hvordan religionene ser på pengespill.

Feires divali i Norge?

Divali er ikke offentlig høytidsdag i Norge, men festen feires av hinduer i norske trossamfunn og i mange hjem. Divali markeres med lys, mat og gudstjenester i templer og trossamfunn, blant annet gjennom Sanatan Mandir Sabha og andre hinduistiske trossamfunn – les mer om dette i artikkelen om hinduismen i Norge.

I skole og barnehage brukes divali ofte som tema i arbeid med religion og livssyn, gjerne med fortellingen om Rama og Sita, lys og farger. Det finnes undervisningsmateriell og barnebøker om divali på norsk, som skildrer hvordan hinduer i Norge forbereder og feirer festen. I Norge er divali ikke en offentlig fridag, og skolefravær på religiøse høytider reguleres av skolens egne regler – se oversikten over rettighetene i skole og arbeidsliv.

Lysfester i andre religioner

Å tenne lys i mørketiden er et motiv som går igjen i flere tradisjoner. Jøder feirer hanukka med åtte lys i menoraen, og kristne tenner adventslys i ukene før jul. Felles for dem alle er symbolikken: lyset som trenger bort mørket. En full oversikt finner du i kalenderen over religiøse høytider.