Karma, samsara og moksha – hinduismens syn på liv og gjenfødsel

Ordet karma kommer av sanskrit og betyr «handling». I hinduismen er karma læren om at alt du gjør, får konsekvenser for deg selv – i dette livet eller i et senere liv. Begrepet kan ikke forstås alene: Det henger sammen med tanken om en udødelig sjel (atman), gjenfødelsenes kretsløp (samsara) og det endelige målet om frigjøring (moksha). Sammen danner disse begrepene et grunnleggende hinduistisk rammeverk for hvordan livet bør leves – og for hva som skjer etter døden.

Hva er karma i hinduismen?

Karma er en moralsk årsakslov: Gode handlinger fører til gode konsekvenser, dårlige handlinger til uheldige konsekvenser. Det er ingen gud eller dommer som straffer – konsekvensene følger naturlig av handlingene selv, slik en frø vokser til en plante. Når en person dør, er virkningene av handlingene ofte ikke avsluttet, og karmaen leder derfor sjelen til en ny fødsel.

Konsekvensene kan også gjelde neste liv. Forholdene i det enkelte liv – familie, helse, sosial posisjon – forstås som resultat av oppførselen i tidligere liv. Opphold i himmel eller helvete regnes som midlertidige stasjoner i denne sammenhengen, ikke som endelige dommer.

Det er først og fremst motivet bak handlingen som skaper god eller dårlig karma. Ifølge Bhagavadgita får den som utfører samfunnspliktene sine uten egoistiske grunner, for fellesskapets beste, ikke dårlig karma. Å ha guden Krishna i tankene regnes som den beste måten å oppnå dette på. Bhagavadgita er en sentral tekst i hinduismen – les mer i oversikten over hellige tekster i hinduismen.

Hvordan henger atman, brahman, karma, samsara og moksha sammen?

De fem begrepene danner én logisk kjede: handlinger skaper karma, karma binder sjelen til samsara, og moksha er frigjøringen fra kretsløpet. Atman og brahman forklarer hva sjelen egentlig er, og hva den frigjøres til.

I upanishadene, noen av de eldste filosofiske tekstene i hinduismen, uttrykkes atman som identifisert med brahman i det berømte uttrykket «tat tvam asi» – «det er du». Enkeltsjelen er altså ifølge denne læren den samme som verdenssjelen. Moksha kan forstås som innsikten i denne enheten – en innsikt i livets grunnleggende illusoriske natur, kalt maya. Det finnes imidlertid ulike oppfatninger: Noen filosofiskoler ser atman som identisk med brahman, andre som en del av eller utstråling av brahman, og atter andre som forskjellig inntil forløsningen.

Hva er samsara, og hvorfor er det noe å unnslippe?

Samsara er gjenfødelsens verden, kjennetegnet ved uopphørlig fødsel, død og gjenfødsel. I indiske religioner leder døden til en ny fødsel, ikke til en endelig tilstand. Samsara har negativ klang: Rekken av gjenfødsler sees på som hvileløs vandring, forbundet med lidelse og uten varig mening. Å unnslippe samsara ble derfor et av frelsesmålene i hinduismen, jainismen og buddhismen.

Motstykket til samsara er moksha – eller, i andre tradisjoner, å komme til Shivas, Vishnus eller Krishnas himmel. Buddhismen deler tanken om samsara, men har en annen forståelse av sjelen og av frigjøringen; det er forklart nærmere i artikkelen om samsara, karma og nirvana i buddhismen.

Hva er moksha – og ønsker alle hinduer det?

Moksha er frigjøringen fra gjenfødselsrekken. Det kan forstås som identifikasjon av atman med brahman, som gjenfødsel i en guds himmel, eller på andre måter – forståelsen varierer mellom retninger og filosofiskoler.

Ikke alle hinduer har moksha som umiddelbart mål. For svært mange er det mer realistiske målet en bedre skjebne i neste liv, oppnådd ved å leve riktig etter sin dharma. Og innenfor bhaktismen – hengivenhetsretningen – finnes det til og med troende som ønsker gjenfødsel, for å fortsette å vie seg til guden. Hinduismens religiøse liv handler i stor grad om livet her og nå: Gudene er til stede i templene, og mye av praksisen dreier seg om daglig dyrkelse, ikke om døden. Slik praktiseres det i puja, gudstjenesten hjemme og i tempelet.

Hva sier karmalæren om rett og galt?

Hinduisk etikk er sterkt preget av dharma og karma. Dharma er rett handling, plikt og orden – men hva som er riktig, varierer etter kjønn, alder, yrke og livsstadium. Å følge sin dharma gir god karma. Du kan lese mer i artikkelen om dharma i hinduismen.

Prinsippet ahimsa – ikke å skade andre og respekt for alt liv – går igjen i indisk religion og henger tett sammen med karma-tenkningen. Enkelte klassiske tekster kan formulere karmalæren svært strengt omkring det å ta liv.

Hva er de fire veiene til moksha?

Hinduismen har ikke én vei til frigjøring, men flere – ofte kalt de fire yogaene. De ulike veiene passer for ulike mennesker og temperament, og mange hinduer kombinerer dem. Ordet «yoga» betyr her forening eller disiplin, ikke bare fysiske øvelser.

Bhakti-veien knytter seg til gudsdyrkelsen av hinduismens mange guddommer – se oversikten over hinduismens guder.

Hva har livsstadiene med frelse å gjøre?

Asrama-systemet deler livet inn i fire livsstadier: brahmacarin (elev), grihasta (husholder), vanaprastha (skogboer) og samnyasin (fullstendig forsakelse). Tanken er at man først skal oppfylle sine sosiale og rituelle plikter – utdanne seg, stifte familie, bidra til samfunnet – før man i de senere stadiene kan konsentrere seg om egen frelse og frigjøring. Livsstadiene viser at karma-yoga og moksha ikke er motsetninger: Plikter som utføres rett, er selv en vei mot frigjøring.

Hvordan skiller hinduisk karma seg fra buddhistisk?

Begge religionene tror at handlinger har konsekvenser på tvers av liv, og at karma binder en til samsara. Men hinduismen forutsetter en udødelig sjel – atman – som gjenfødes, mens buddhismen avviser en permanent sjel (læren om anatta). I buddhismen er det derfor ikke en sjel som vandrer, men en prosess av årsaker og virkninger som fortsetter. I tillegg er frigjøringens mål ulikt: moksha i hinduismen, nirvana i buddhismen.

Hvordan undervises dette i Norge?

Begrepene karma, samsara og moksha inngår i læreplanen for KRLE-faget i norsk skole, der elevene skal kjenne igjen grunnleggende begreper i verdensreligionene. Norske kilder som Store norske leksikon og religioner.no brukes mye i undervisningssammenheng. Hinduismen i Norge utøves blant annet av tamilske hinduer og andre grupper – les mer i artikkelen om hinduisme i Norge.