Muslimhat, ofte kalt islamofobi, er fordommer og handlinger rettet mot mennesker fordi de er eller antas å være muslimer. I Norge bruker myndigheter og forskning gjerne begrepet muslimfiendtlighet. HL-senterets undersøkelser viser at rundt 22 prosent av befolkningen har muslimfiendtlige holdninger, og regjeringen har hatt egne handlingsplaner mot fenomenet siden 2020.
Innhold på siden
Fakta i korte trekk
- Begrep i norsk politikk
- Muslimfiendtlighet (ofte kalt islamofobi)
- HL-senteret 2024
- 22,1 % har muslimfiendtlige holdninger
- Første handlingsplan
- 2020–2023, forlenget til 2024
- Nåværende handlingsplan
- 2025–2030
- Hatmotiv i politiet
- Eget hatmotiv mot muslimer fra 2021
Muslimhat betegner fordommer, diskriminering og hat rettet mot mennesker fordi de er – eller antas å være – muslimer. I norsk forskning og offentlig politikk brukes ofte begrepet muslimfiendtlighet, mens islamofobi er vanligere internasjonalt. Ifølge SSB er det registrert rundt 200 000 medlemmer av muslimske trossamfunn i Norge, men muslimhat rammer også mennesker som ikke selv er muslimer.
Hva er forskjellen på islamofobi og muslimfiendtlighet?
De to begrepene brukes ofte synonymt, men det finnes viktige nyanser. HL-senteret definerer muslimfiendtlighet som utbredte negative fordommer og uriktige eller sterkt overdrevne påstander om muslimer, samt handlinger og praksiser som angriper, ekskluderer eller diskriminerer mennesker fordi de er eller antas å være muslimer.
Islamofobi-begrepet er omstridt i norsk sammenheng av to grunner: «fobi» kan tolkes som en sykdomstilstand, og begrepet kan oppfattes som om det beskytter religionen islam mot kritikk. Derfor valgte regjeringen «muslimfiendtlighet» i handlingsplanene sine. Det finnes ingen omforent definisjon verken nasjonalt eller internasjonalt.
| Begrep | Betydning | Typisk bruk |
|---|---|---|
| Muslimfiendtlighet | Fordommer og handlinger rettet mot mennesker som er eller antas å være muslimer | Norske myndigheter og forskning (HL-senteret, regjeringen) |
| Islamofobi | Fordommer og hat mot islam og muslimer | Internasjonal bruk, FN og medier |
| Muslimhat | Omtalelig norsk ord, ofte i debatt og presse | Medier og offentlig debatt |
Hvor utbredt er muslimhat i Norge?
HL-senteret (Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter) har gjennomført landsdekkende holdningsundersøkelser i 2012, 2017, 2022 og 2024. Utviklingen over tid viser en svak nedgang i muslimfiendtlige holdninger, men nivået er fortsatt høyt.
| Måling | 2012 | 2017 | 2022 | 2024 |
|---|---|---|---|---|
| Muslimfiendtlige holdninger (samlet mål) | 27 % | 27 % | 22,6 % | 22,1 % |
| Utpregede fordommer mot muslimer | – | 34,1 % | 30,7 % | – |
| Avvisende til sosial kontakt med muslimer | – | 19,6 % | – | – |
| Motvilje mot muslimer | – | 27,8 % | – | – |
I HL-senterets undersøkelse fra 2022 støttet 62 prosent påstanden «Muslimer er gode norske borgere». Samtidig mente 33 prosent at muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur, og 26 prosent at muslimer er mer voldelige enn andre.
Holdningene er mest utbredt blant menn, eldre og personer med lav utdanning, ifølge regjeringens handlingsplan mot muslimfiendtlighet 2025–2030.
Hvordan rammes muslimer i hverdagen?
HL-senterets rapport om diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge (2022) viser hvordan muslimhat kommer til uttrykk i praksis:
- 43 prosent av muslimske respondenter hadde «ofte» eller «noen ganger» fått følelsen av ikke å høre til i det norske samfunnet de siste 12 månedene.
- 33 prosent skjuler noen ganger sin religiøse identitet av frykt for negative holdninger.
- 25 prosent hadde opplevd trakassering de siste 12 månedene.
Arbeidslivet er en sentral arena for diskrimineringserfaringer, blant annet avslag begrunnet med hijab. Du kan lese mer om tildekking i artikkelen om hijab og tildekking i islam.
Hvor mye hatkriminalitet registreres?
Fra og med 2021 ble hatkriminalitet rettet mot muslimer innført som særskilt hatmotiv i politiets straffesaksregister. Politiet antar at mange saker aldri anmeldes, og mørketallene antas å være store. Økningen i anmeldelser kan derfor delvis skyldes bedre registrering.
Årsakene til utviklingen er usikre, og kilder er delvis uenige om hvordan tallene skal tolkes.
Hva gikk handlingsplanen fra 2020 ut på?
Etter terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum 10. august 2019 økte presset på myndighetene. Regjeringen lanserte handlingsplanen «Mot diskriminering av og hat mot muslimer 2020–2023» i 2020.
Planen innebar blant annet:
- Bedre registrering av hatkriminalitet mot muslimer, inkludert eget hatmotiv i politiets straffesaksregister fra 2021.
- Tiltak innen skole og utdanning, blant annet gjennom ressursen Dembra.
- Dialog med muslimske organisasjoner og trossamfunn.
Planen ble forlenget med ett år i 2023, og en ny handlingsplan mot muslimfiendtlighet for 2025–2030 fulgte etter. Les mer om moskeer i Norge og om islam i Norge for bakgrunn om det muslimske trossamfunnet.
Hvor går grensen mot religionskritikk?
Handlingsplanene trekker en eksplisitt grense mot saklig religionskritikk. Å kritisere islam som religion, religiøse praksiser eller konservative tolkninger er lovbeskyttet ytring, beskyttet av religionsfriheten og ytringsfriheten i Norge. Muslimfiendtlighet dreier seg om fordommer og handlinger rettet mot mennesker, ikke om kritikk av trossystemer.
Denne grensen er likevel omstridt i debatten. Kritikere har hevdet at tiltak mot muslimhat kan ramme legitim ytringsfrihet, mens andre mener religionskritikk i praksis brukes til å rettferdiggjøre fiendtlighet mot muslimer. Dette er en pågående debatt, ikke et avklart spørsmål.
Rettlig kan hattytinger som krenker eller truer personer på grunn av religion straffes etter straffeloven § 185, og diskriminering er forbudt etter diskrimineringslovgivningen. Utsatte kan melde saken til politiet eller til Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Hvor kan utsatte søke hjelp?
- Politiet: anmelde hatkriminalitet og hattyting (straffeloven § 185).
- Likestillings- og diskrimineringsombudet: gratis rådgivning om diskriminering.
- Minotenk (antirasistisk senter): støtte og dokumentasjon.
- Dembra: undervisningsressurser mot rasisme og antisemittisme i skolen, relevant for KRLE-faget.
Arbeidslivsrelatert diskriminering, for eksempel knyttet til religiøs klesdrakt, er behandlet nærmere i artikkelen om religion på arbeidsplassen.
Spørsmål og svar
Er islamofobi og muslimfiendtlighet det samme?
Begrepene brukes ofte synonymt, men norske myndigheter og forskning har valgt «muslimfiendtlighet» fordi islamofobi-begrepet er omstridt. Islamofobi er vanligere i internasjonale sammenhenger, som i FN.
Er all kritikk av islam muslimhat?
Nei. Saklig religionskritikk er lovbeskyttet ytring. Muslimfiendtlighet handler om fordommer og handlinger rettet mot mennesker fordi de er eller antas å være muslimer, ikke om kritikk av religionen som sådan.
Hvor mange i Norge har muslimfiendtlige holdninger?
Ifølge HL-senteret og regjeringens handlingsplan hadde 22,1 prosent av befolkningen muslimfiendtlige holdninger i 2024, mot 27 prosent i 2012 og 2017.
Når kom handlingsplanen mot muslimhat?
Regjeringen lanserte handlingsplanen «Mot diskriminering av og hat mot muslimer» i 2020, med virkning 2020–2023. Den ble forlenget i 2023, og en ny handlingsplan mot muslimfiendtlighet gjelder 2025–2030.
Hvor anmelder jeg hatkriminalitet mot muslimer?
Hatkriminalitet anmeldes til politiet. Diskrimineringssaker kan også bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet, som gir gratis rådgivning.
Kilder
- Holdninger til muslimer – holdningsundersøkelsen 2022 – HL-senteret
- Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer 2020–2023 – Regjeringen.no
- Handlingsplan mot muslimfiendtlighet 2025–2030 – Regjeringen.no
- Statusrapport – handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer – Regjeringen.no
- Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge – HL-senteret
- Hva er muslimfiendtlighet? – Dembra
- Muslimfiendtlige holdninger i Norge – en kunnskapsgjennomgang – Minotenk
Kildene ble lest og kontrollert 3. oktober 2026.