Humanisme – livssynet uten gud forklart

Humanisme betyr å sette mennesket i sentrum – som en selvstendig aktør med ukrenkelig egenverdi og verdighet. Begrepet brukes om to ganske forskjellige ting: en historisk kulturbevegelse fra renessansen, og et moderne verdslig livssyn uten gud. Livssynshumanismen er i Norge organisert først og fremst gjennom Human-Etisk Forbund.

Hva er humanisme, kort forklart?

Ordet humanisme kommer fra latin humanus – «menneskelig». En humanist regner mennesket som mål for alle verdier, ikke et middel for andres formål. Humanismen vil ikke redusere mennesket til en funksjon av guder, naturkrefter eller totalitære ideer.

Som livssyn omfatter humanismen tre deler: et menneskesyn, en virkelighetsoppfatning og en etikk. Menneskesynet er antroposentrisk – mennesket har frihet, evne til å skape mening og ansvar for egne valg. Virkelighetsoppfatningen er rasjonalistisk: overnaturlige og dogmatiske forklaringer avvises. Etikken bygger på demokratiske verdier slik de er formulert i menneskerettighetene.

Hva er forskjellen på historisk humanisme og livssynshumanisme?

De første humanistene dukket opp i overgangen mellom 1300- og 1400-tallet, først og fremst i Firenze. De brøt med middelalderens skolastikk ved å studere antikkens greske og romerske tekster med kritisk interesse. Dette var renessansehumanismen – et danningsprosjekt, ikke et livssyn.

Renessansehumanistene var kristne. Kunstnerne og vitenskapsmennene så fortsatt verden som Guds skaperverk, og ateisme og direkte religionskritikk kom først på 1700-tallet. En utbredt tolkning er derfor at renessansehumanismen må forstås som en kristen danningsbevegelse, ikke som gudsfornekterisk.

Historisk finnes også kristen humanisme – tanken om at kristen tro og menneskesentrerte verdier kan forenes. Humanisme som vidt perspektiv kan altså finnes i både religiøse og ikke-religiøse livssyn; det er først som livssynshumanisme den blir en avgrenset ikke-religiøs posisjon.

Hvilke verdier står humanismen for?

De historiske røttene til livssynshumanismen ligger særlig i 1700-tallets opplysningsfilosofi og 1800-tallets naturvitenskapelige tenkning. Kjerneverdiene kan oppsummeres slik:

• Menneskeverd: Hvert menneske har en ukrenkelig egenverdi og verdighet.
• Frihet og ansvar: Mennesket har rett til og ansvar for å forme og gi mening til sitt eget liv.
• Fornuft: Rasjonalitet og vitenskap er veien til kunnskap om verden – ikke overnaturlige forklaringer.
• Gjensidighet (resiprositet): Behandle andre slik man selv vil bli behandlet – kjernen i humanistisk etikk.
• Demokrati og menneskerettigheter: Etikken bygger på de demokratiske verdiene i menneskerettighetene.

Begrepet humanetikk ble formulert av den danske filosofen Harald Høffding i 1880-årene: etikken er menneskeskapt, ikke gitt av høyere makter. I Norge brukes humanetikk og livssynshumanisme ofte om hverandre.

Hva står det i Amsterdam-erklæringen?

Amsterdam-erklæringen er den internasjonale humanismens grunnleggende prinsipperklæring. Den ble vedtatt av IHEU (International Humanist and Ethical Union, i dag Humanists International) i 1952, og revidert enstemmig ved 50-årsjubileet i 2002.

Organisasjonen ble grunnlagt i 1952 med UNESCO-direktør Julian Huxley som første president. I Norge finnes også egne tekster og programmer som utdyper det humanistiske livssynet.

Hva er forskjellen på humanisme og ateisme?

Humanisme og ateisme blir ofte blandet sammen, men de er ikke det samme. Ateisme betyr bare fravær av gudstro – det er en posisjon i spørsmålet om Gud, ikke et helhetlig livssyn. Humanisme er derimot et fullstendig livssyn med menneskesyn, virkelighetsoppfatning, etikk og tradisjoner for hvordan man kan leve et meningsfylt liv.

En ateist kan være humanist, men må ikke. Og en humanist er ikke-teistisk, men definerer seg ikke primært gjennom gudsfornektelse – snarere gjennom det man tror på: mennesket, fornuften og fellesskapet. Humanisme kan dessuten også være religiøs, som i kristen humanisme.

Hvordan er humanismen forankret i Norge?

Human-Etisk Forbund ble stiftet i 1956 og er den største humanistiske organisasjonen i Norge, med medlemskap i Humanists International. Forbundet tilbyr seremonier uten religiøst innhold, blant annet humanistisk konfirmasjon, navnefest, vielse og gravferd. I tillegg er Nansenskolen og Humanistforbundet offisielle representanter for humanismen i Norge.

Begrepet livssynshumanisme har siden 1990-tallet vært brukt som betegnelse på human-etikken, idégrunnlaget som Kristian Horn, grunnleggeren av Human-Etisk Forbund, utformet. Human-Etisk Forbund er det klart største livssynssamfunnet utenfor Den norske kirke. Medlemskap sier imidlertid ingenting om hva enkeltpersoner tror eller praktiserer.

Humanismen er også skrevet inn i norske lover. I 2012 vedtok Stortinget å endre Grunnlovens § 2, slik at den inneholder formuleringen «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv». Formålsparagrafene for skoler og barnehager slår tilsvarende fast at de skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon – respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Hva «humanistisk arv» nøyaktig viser til – livssynshumanismen eller en bredere verdiretning – er et tolkningsspørsmål.

Humanisme i skolen og i samtiden

I KRLE-faget i norsk skole behandles humanismen som ett av livssynene elevene skal lære om, på linje med de store religionene. Samtidig henger humanismens stilling i Norge sammen med sekulariseringen av det norske samfunnet.

Noen forskere mener humanismen har sine dypeste røtter i kristendommen, mens andre ser den som en selvstendig, verdslig tradisjon. Uenigheten handler om hvor man trekker den historiske linjen – men at menneskeverdet står sentralt i både kristen og humanistisk tradisjon, er det bred enighet om.