Profeten Muhammed – liv og betydning

Muhammed er islams viktigste person. Muslimer regner ham som Guds (Allahs) siste profet – han som mottok og overleverte Koranen. Han tilbes ikke som guddom; det er forskjellen på Allah og Muhammed: Allah er Gud, Muhammed er det mennesket Gud talte gjennom.

Han var også en historisk person som grunnla et religiøst og politisk fellesskap som etter tradisjonen vokste til å omfatte størstedelen av Den arabiske halvøy innen hans død i 632.

Hvordan var livet til Muhammed?

Muhammed ble født i Mekka rundt 570, i Banu Hashim – en fattig gren av Quraysh-stammen som dominerte byen. Ifølge tradisjonen var han foreldreløs og arbeidet blant annet som gjeter og handelsmann.

I 610 fikk han ifølge tradisjonen sitt profetkall under et religiøst tilbaketrekk i måneden ramadan. Opplevelsen er gjengitt i Koranen sure 96. Han forkynte læren om én Gud og dommens dag, og møtte motstand fra Mekkas ledere, som knyttet byens status til det gamle helligstedet Kabaen med sine mange gudebilder.

Hva skjedde under hijra i 622?

I 622 utvandret Muhammed og hans tilhengere fra Mekka til byen Yathrib, som senere fikk navnet Medina (arabisk for «byen»). Utvandringen kalles hijra og er utgangspunktet for islams tidsregning – år 1 i den muslimske kalenderen.

Tradisjonen forteller at Yathrib-stammene valgte Muhammed som nøytral leder i byens indre stridigheter. Forskere peker på at denne fortellingen har åpenbare svakheter, og at han kan ha forkynt eller bodd der lenge før 622.

Mekka- og Medina-perioden: to ulike faser

Tidslinje over Muhammeds liv

Middelalderkildene hevder at Muhammed ved sin død var ubestridt hersker over hele Den arabiske halvøy. Moderne forskere mener trolig bare vestsiden av halvøya var under kontroll. Overtakelsen av Mekka i 630 beskrives i arabiske kilder som militær erobring, mens forskeren Robert Hoyland fremhever en kombinasjon av krig og diplomati fra 628.

Hva er sunna, og hvorfor er den viktig?

Sunna er Muhammeds levnemåte, skikker og uttalelser – det normative forbildet for hvordan muslimer skal leve. Sunna er overlevert i hadith: muntlige overleveringer om profetens ord og handlinger, redigert i samlinger på 800- og 900-tallet.

Sunna fungerer som den andre kilde ved siden av Koranen i islamsk lov og etikk, og inngår i flere av islams fem søyler som normer for bønn, faste og praksis. I norsk skole møter elevene dette i KRLE-faget.

Hva vet vi historisk sikkert om Muhammed?

Det finnes ingen sammenhengende samtidig biografi av Muhammed. Kildene er Koranen, hadith-samlingene og profetbiografiene (sira), hvorav den eldste er Ibn Ishaqs fremstilling gjengitt av Ibn Hisham (død 827).

Alle kilder bortsett fra Koranen ble forfattet rundt to hundre år etter hendelsene. Det gjør at historikere er kildekritiske: biografiene har uoverensstemmelser, og yngre kilder hevder å vite mer enn eldre. Tolkningen av Muhammed spenner også – fra mild reformator til handlekraftig hærfører – og kildene gir rom for begge bilder.

Hvorfor delte islam seg i sunni og sjia?

Splittelsen oppsto rett etter Muhammeds død i 632, som en direkte konsekvens av spørsmålet om hvem som skulle lede fellesskapet. Sjia-muslimene støttet Ali ibn Abi Talib – Muhammeds slektning – som leder, mens sunni-muslimene mente fellesskapet selv skulle velge en etterfølger (kalif).

Les mer om dette i artikkelen om sunni og sjia.

Er det lov å tegne Muhammed? Bildeforbudet i praksis

Islams billedforbud omfatter i prinsippet forbud mot alle avbildninger av profeten, og krenkelse av profeten regnes som blasfemi i islamsk rettslære. Men i praksis har forbudet aldri vært ensrettet: det finnes historiske bilder av Muhammed, blant annet i Iran og Egypt, og praksis varierer mellom tradisjoner og epoker.

I nyere tid har spørsmålet vært sterkest omdiskutert i forbindelse med karikaturer. Jyllands-Posten-karikaturene i 2005 utløste store demonstrasjoner mot danske ambassader i muslimske land og en debatt i Norge om blasfemi og ytringsfrihet. Norske medier og tegnere som har publisert Muhammed-karikaturer, har blitt utsatt for drapstrusler.

I Norge fikk saken en spesiell vending da Universitetet i Bergen publiserte historiske bilder av Muhammed – kjøpt i Iran og Egypt – som del av et ikonografiprosjekt. Bildene sto på nett fra 1999 til de ble fjernet i 2006, etter debatt om bildeforbud og ytringsfrihet.

Hvordan minnes og feires Muhammed i dag?

Muslimer ærer Muhammed gjennom å følge sunna, ved å lovprise ham og ved mawlid – markeringen av hans fødsel, som feires av mange, men ikke alle, muslimer. Hans siste pilegrimsferd i 632 er forbildet for hvordan de troende utfører hajj, pilegrimsreisen til Mekka, i dag.

Hans betydning vises også i navneskikken: Muhammed er et svært utbredt guttenavn. I Norge er islam det største trossamfunnet etter Den norske kirke – les mer i artikkelen om islam i Norge.