Symboler i buddhismen – hjulet, lotusen og buddhastatuer

Buddhismen har et rikt symbolspråk som brukes i templer, malerier, statuer og ritualer. De viktigste symbolene er dharmahjulet, lotusblomsten, bodhitreet og stupaen, og mange av dem er eldre enn de første avbildningene av Buddha selv. Buddhismen ble stiftet av Buddha for rundt 2500 år siden i India, og symbolene bærer preg av både indisk tradisjon og spredningen til nye land.

I den eldste buddhistiske kunsten ble Buddha ikke avbildet som person. I stedet viste man ham indirekte gjennom fotavtrykk, oppvåkningstreet og hjulet. De første buddhastatuene ble laget i det som nå er nordlige Pakistan, i de første hundreårene etter vår tidsregnings begynnelse.

Hva er dharmahjulet, og hva betyr de åtte eikene?

Dharmahjulet (dharmachakra) er buddhismens mest kjente symbol. Hjulet med åtte eiker symboliserer Buddhas lære – dharma – og den åttedelte veien til nirvana. Buddhas første preken omtales derfor som «igangsettingen av dharma-hjulet»: læren ble satt i bevegelse.

De åtte eikene står for veiens åtte ledd:

• rett syn
• rett tanke eller intensjon
• rett tale
• rett handling
• rett levevei
• rett bestrebelse eller anstrengelse
• rett holdning og oppmerksomhet
• rett konsentrasjon

Den åttedelte veien grupperes ofte i tre hoveddeler: visdom (prajna), etikk (sila) og meditasjon (samadhi). Hjulet er også et gammelt solsymbol, kjent blant annet fra nordiske helleristninger. I tidlig buddhisme hadde hjulet i tillegg en politisk betydning: idealherskeren (chakravartin, «hjuldreier») dreier «maktens hjul».

Livets hjul og dharmahjulet – hva er forskjellen?

De to hjulene forveksles ofte, men de er ikke samme symbol. Dharmahjulet viser læren og den åttedelte veien. Livets hjul (bhavachakra) er en vanlig tibetansk fremstilling av samsara – kretsløpet av gjenfødsel og lidelse – holdt i kjeften til dødsguden Yama.

Livshjulet leses fra midten og utover:

• I navlet sitter de tre «sinnsgiftene»: en gris (uvitenhet), en hane (begjær) og en slange (hat).
• Neste ring viser karma – hvordan handlinger fører videre.
• Deretter de seks tilværelsesmåtene.
• Ytterst de tolv eksistensskapende prosessene.

Buddha avbildes utenfor hjulet, som veien ut av samsara.

Hva symboliserer lotusblomsten?

Lotusblomsten (padma) vokser opp av sølevann og åpner seg som en ren blomst på overflaten. Buddhister bruker den som metafor for menneskets iboende buddha-natur: renhet som oppstår fra det skitne. Det grumsete vannet sammenlignes med verden, og blomsten med livets spire til renhet og frelse.

Lotusen er også et viktig symbol i hinduismen, der den blant annet knyttes til gudene. I buddhistisk kunst sitter Buddha ofte på en lotustrone, og lotusen inngår i de åtte lykkebringende symbolene.

Bodhitreet – treet Buddha våknet under

Bodhitreet er fikentreet Buddha satt under da han oppnådde nirvana, og det brukes som symbol på ham i tidlig buddhistisk kunst. Treet viser oppvåkningen. At Buddha ble representert ved treet, hjulet og fotavtrykk – og ikke som figur – er et av de mest synlige skillene mellom tidlig buddhistisk kunst og senere tradisjoner.

Stupaen – buddhismens eldste byggverk

Stupaene er buddhismens eldste materielle uttrykk: store hellige gravhauger fra rundt 200 f.Kr. De er steder for meditasjon og respektfull vandring rundt monumentet. I Øst- og Nord-Asia utviklet stupaene seg til de tårnformede pagodene.

Buddhastatuer og mudraer – hva betyr håndgestene?

Buddhastatuer gjenkjennes gjennom bestemte tegn og gestar, såkalte mudraer – symbolske håndstillinger som formidler betydning. To av de vanligste er:

• Dharmachakra-mudra: begge hender foran brystet, tommel- og pekefinger i sirkel – «igangsettingen av lærens hjul», undervisningsgesten.
• Bhumisparsha-mudra: høyre hånd ned mot jorden – øyeblikket Buddha kalte jorden som vitne på sin oppvåkning.

For buddhister er statuen mer enn et kunstverk: den er hellig, ofte hul og fylt med hellige tekster. For buddhister er statuen altså en bærer av troens innhold – ikke bare pynt.

De åtte lykkebringende symbolene (ashtamangala)

De åtte lykkebringende symbolene er en gruppe tegn som brukes særlig i tibetansk buddhisme, ofte i dekor og ritualer. Gruppen omfatter blant annet:

• dharmahjulet
• lotusen
• konkylien
• gullfiskene
• parasollen
• seiersbanneret
• skattvasen
• den endeløse knuten

Sammensetningen og rekkefølgen varierer mellom tradisjonene – theravada, mahayana og tibetansk buddhisme har ikke helt like lister.

Triratna og swastika – to gamle symboler med ulik skjebne

Triratna, «de tre juvelene», er et urgammelt symbol funnet ved utgravningen av Sanchi-helligdommen i India. De tre taggene representerer Buddha, dharma og sangha – de tre tingene buddhister søker tilflukt til.

Swastika er et urgammelt indisk lykkesymbol, knyttet til «å være god» og «høyere bevissthet», og brukes i avbildninger av Buddha – på håndflaten, brystet og føttene. Nazistene misbrukte symbolet på 1900-tallet, og i Europa og Nord-Amerika forbindes det i dag med Holocaust, ekstremisme og rasisme. I Asia brukes swastika fortsatt i positiv, buddhistisk kontekst. I Norge forbindes symbolet sterkt med nazismen og Holocaust, og bruk utenfor sin opprinnelige kontekst kan oppfattes som svært støtende.

Buddhistiske symboler i Norge

Buddhistforbundet er registrert som trossamfunn i Norge. Mange norske buddhister har bakgrunn fra land som Thailand, Vietnam, Myanmar og Kina, og symbolene møter du i templer og trossamfunn her til lands – fra lotusdekorasjoner til buddhastatuer med mudraer. Du kan lese mer om dette i oversikten over buddhisme i Norge.

Symbolene henger tett sammen med buddhistisk lære: dharmahjulet peker mot den åttedelte veien, livshjulet mot samsara, og lotusen mot muligheten for oppvåkning. For en dypere forståelse av bakgrunnen, se de fire edle sannheter og oversikten over retningene i buddhismen.